En god dag for barnefamiliene - og Norge

Alt henger sammen med alt, var det en som sa. «Barnefamilie-utvalget» med professor Anne Lise Ellingsæter som leder foreslår å fjerne kontantstøtten, innføre gratis barnehave og behovsprøve barnetrygden.

   Ved å fjerne kontantstøtten, som bidrar til å holde mange kvinner utenfor arbeidslivet, vil man kunne finansiere gratis barnehaveplasser til alle. Kostnaden ved dette grepet er beregnet til 11,6 milliarder kroner. Samtidig vil en målretting av barnetrygden bety en innsparing på 9 milliarder. Flere milliarder vil da kunne gis til de barnefamiliene som trenger det mest. Barnetrygden, som siden 1940-tallet har vært universell og gitt til alle uansett om man er fattig eller rik, vil altså bli behovsprøvet.

Overmoden endring

Alt dette er riktige grep, og tiden er overmoden for å gjøre noe. Halvparten av foreldrene som i dag mottar barnetrygd, setter milliarder av kroner i banken fremfor å bruke dem på barna mens de er barn – de noenlunde velstående har jo penger nok til å gi dem det de trenger fra løpende inntekt. Dagens barnetrygd (bankinskuddene) blir da gitt til disse priviligerte når de blir myndige, og kan brukes til bolig eller utdannelse. Det øker selvsagt forskjellene i samfunnet ytterligere.

   Utvalget bekrefter at det særlig er innvandrerkvinner som benytter seg av kontantstøtten – for å bli hjemme fremfor å gå ut i arbeidslivet og bidra i det økonomiske kretsløpet, betale skatt og støtte opp under velferdsordningene i Norge.

Bedre integrering

Med andre ord: Utvalgets forslag er et bidrag til bedre integrering. Og når innvandrerkvinner søker jobb, øker familieinntekten, og flere familier kan komme seg ut av fattigdomsfella. Tallet på fattige barn vil gå ned. Et av problemene med universell barnetrygd er jo at samfunnet ikke er sikret at trygden utelukkende eller først og fremst går til barnas behov – det er like sannsynlig at familien i stort kan øke sitt forbruk også på andre områder.

   Selvsagt kommer innvendingene fra dem som gjerne vil «gi» sine velgergrupper rundhåndet økonomisk støtte. Kristelig Folkeparti tviholder fortsatt på argumentet om «fritt valg» mellom å være hjemme med barn eller sende dem i barnehave. Det er bare det at innvandrere altså er den største gruppen som velger nettopp denne «friheten». Og det er deres barn som mest av alle trenger barnehaven, med språkopplæring og innføring i norsk kultur og væremåte før de skal starte i skolen.

   Arbeiderpartiet er som vanlig tvetydig og har ikke tatt standpunkt. Man lurer nok på hvordan saken kan benyttes til å så splittelse og uenighet blant de fire borgerlige partiene. Å støtte KrF i kontantstøttesaken kan være et middel for å lokke partiet over til sitt rødgrønne prosjekt.

Fornebubanen

En annen gladsak ble også «sluppet» i dag: Solbergregjeringen vil gjennom Nasjonal transportplan finansiere halvparten av en Fornebubane. Det har de fire borgerlige partiene gjort før, men de hadde ikke regnet med at Oslo skulle bli rødgrønt. Oslo har i halvannet år somlet med forberedelsene, reguleringsplanene og sin egen del av finansieringen, mens det borgerlige Bærum har gjort jobben sin.

   Nå bør Raymond-»regjeringen» i hovedstaden få fart på seg til å bidra til dette gode kollektivtransport-prosjektet, som vil overføre tusenvis av daglige arbeidsreiser til bane fremfor privatbil.

   Over hele landet jubles det over lokale og regionale samferdselsprosjekter som denne regjeringen vil gjennomføre: Veiprosjekter, broer, skipstunnel, nye jernbanestrekninger. Bodø får flyttet sin flyplass slik at store arealer blir frigjort for byutvikling.    Samferdselsbudsjettene er økt med 50 prosent, og milliardene drysser over alle landsdeler.

   En viktig nyhet er at regjeringen vil bidra til og få fortgang i en ny jernbanetunnel under Oslo. Der gjorde den rødgrønne regjeringen 2005-2013 ingenting. Ingen ting. Tunnelen er helt avgjørende for en smidig avvikling av trafikken på InterCity-trianglet Lillehammer-Halden-Skien. Da får vi svelge et par års utsettelse mens Oslo-tunnelen bygges.