I paradoksenes tid

I flere år har de mest innbitte Frp-motstandere, både SV, KrF, Venstre og til dels Arbeiderpartiet, beskyldt Siv Jensens partifeller for å være harde, kalde, umenneskelige, hjerterå og brutale i flyktningpolitikken. Det har ikke vært måte på demonisering, spesielt har personangrepene på innvandringsminister Sylvi Listhaug vært aggressive, beske og til dels ondskapsfulle.

   Så viser det seg at aldri før har en innvandringsminister tatt imot så mange flyktninger, gitt dem oppholdstillatelse og lagt til rette for rask integrering. Faktisk er det Dagbladet, Listhaug-refser nummer en i norsk presse, som bringer tallene. Avisen har sett på utviklingen mellom 2010 og 2016. Det viser seg at Frp-statsrådene ansvarlig for innvandrerfeltet har tatt imot og bosatt langt flere flyktninger og asylsøkere enn under SV-statsrådene Audun Lysbakken og Inga Marte Thorkildsen.

50 prosent flere

I SVs år lå den årlige bosettingen på mellom 5.500 og 6.600, mens det bare ifjor ble bosatt 15.291 flyktninger. Solbergregjeringen har i løpet av sine tre første år bosatt nesten 50 prosent flere flyktninger enn SV-statsrådene i den rødgrønne regjeringen gjorde i sine fire. Det er tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som viser dette.

   En tafatt talsperson for Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, mener kommunene «har tatt imot flyktninger på tross av, ikke på grunn av regjeringen». Dette er tøv. Solbergregjeringen har lagt bedre til rette for mottak av flyktninger i kommunene, med økte tilskudd og ekstraordinære bevilgninger. Det ene integreringstiltaket etter det andre har vært gjennomført. Rundt om i kommune-Norge satses det nå på introduksjonskurs, intensivkurs i samfunnskunnskap, språk og en tettere kontakt mellom kommunene, NAV og bedriftene.

   Det er blant annet innført et ekstratilskudd på 500.000 kroner for bosetting ved institusjon eller tilrettelagt avdeling for dem som har særlig omfattende behov for oppfølging

   Bosettingen nå skjer raskere enn før.

Flinkere til å håndtere

Regjeringen, og ikke minst Sylvi Listhaug, har vært flinkere til å skille ut personer som ikke har rett til eller behov for opphold i Norge. Der har regjeringen hatt støtte fra 165 av 169 stortingsrepresentanter i forlik. Innimellom krigsflyktninger og reelle asylsøkere har det blandet seg inn økonomiske immigranter som misbruker asylinstituttet for å skaffe seg høyere levestandard – fullt forståelig, men det var ikke det som var meningen med de internasjonale konvensjonene.

   I det siste er det oppstått en diskusjon rundt «mindreårige» på mottakene. Det er gjerne unge gutter som er sendt ut av familiene som stifinnere og ankerfester for enten familiegjenforening eller overføring av inntekter fra Norge hjemover til for eksempel Afghanistan. Mange av dem er internert mens de venter på utreise etter avslag. Det gjelder også familier med barn, familier der foreldrene nekter å reise ut frivillig. Det er de som sitter med nøkkelen til oppholdets lengde, ikke norske myndigheter.

Ettertankens kranke blekhet

Mediene har fråtset i enkeltsaker der familier eller enkeltpersoner er truet med utsendelse og opphør av statsborgerskap fordi de har løyet om sin opprinnelse og reelle situasjon. I valgår-panikk ble det flertall på Stortinget for å koble inn domstolene i denne type utvisningssaker. Nå er stemningen i ferd med å snu. Arbeiderpartiet har begynt å få kalde føtter fordi avgjørelser i slike enkeltsaker kan trekke mye mer ut i tid gjennom rettskverna. Nå sier Ap-talsmenn at man ønsker bedre tid til å drøfte saken.   Arbeiderpartiet ber om utsettelse fra 14. mars til 1. april, og sier at man kan gå med på andre alternativer enn domstolberhandling likevel.

Ikke noe prinsipp for Ap

- Det er ikke noe prinsipp for Ap at sakene på død og liv skal til domstolene. Vi står fast på at det er rettssikkerhet som er det viktige, og hvis der er andre metoder enn domstolsbehandling som kan gjøre at rettssikkerhetem blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag, vil vi vurdere det, sier innvandringspolitisk talsmann Stein Erik Lauvås.

   Dagsavisen konstaterer at dersom AP snur, er det ikke lenger flertall for forslaget om at alle saker om statsborgerskap skal behandles i domstolene.

Korttenkte, heftige følelsesutbrudd, som KrF og Venstre har basert seg på, er ikke alltid det lureste i slike saker.

   Når det er sagt, synes undertegnede at man i de omdiskuterte konkrete enkelttilfellene bør «la nåde gå for rett». Særlig om innvandrere er i arbeid og ikke belaster norske velferdsordninger. Vi har nok av andre saker å konsentrere oss om.