Hopp over støttepartiene

Det «hardner til» i forhandlingene mellom Solbergregjeringen og de såkalte samarbeidspartiene Venstre og KrF om det ekstraordinære flyktningebudsjettet i 2016. Og om valg av virkemidler for å bremse flyktningestrømmen.

   Forhandlingene er ledd i samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige eller ikke-sosialistiske partiene. Blir de ikke enige, står regjeringen fritt til å vende seg til Stortinget. Denne gang bør Erna Solberg gjøre nettopp det så snart som mulig. Å forhandle med snillistiske særinteressepartier er ikke umaken verdt i flyktningespørsmålet.

Gå til Arbeiderpartiet og Sp

Da er det mye bedre å gjøre en avtale, inngå et forlik, med Arbeiderpartiet og muligens Senterpartiet. Hvorfor? Fordi Jonas Gahr Støre innbiller seg at tiden fremover mot stortingsvalget i 2017 blir en parademarsj mot seier. Da vil han og en Ap-regjering få hele flyktningeproblemet i fanget og vil bli nødt til å opptre ansvarlig uansett hva de sier og gjør i opposisjon. Ihvertall må Støre betrakte et slikt scenario som realistisk eller tenkbart. 

   Fra 2017 vil han få problemer med både å finansiere kanskje ett hundre tusen flyktninger fra perioden 2015-17 samtidig som velferdsstaten skal opprettholdes eller helst utvides (rettighetslovgivningen og de skyhøye forventningene peker fortsatt oppover).

  Titusener av nye stillinger i stat og kommune vil følge av et regjeringsskifte om to år. Når partiet ikke vil utnytte oljerikdommene våre lenger, ikke ta fra oljefondet og ikke sørge for en modernisering av Norge (særlig ikke offentlig sektor) har Støre ikke uendelige ressurser å ta av. Han kommer til å øke skattene, javel, men også der er det en smertegrense som selv ikke et skatteglad sosialdemokratisk parti tør overskride.

Felles plattform

Arbeiderpartiet har i bunn og grunn en mye, mye strengere flyktninge- og asylpolitikk enn KrF og Venstre. Også når det gjelder virkemidler står Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre hverandre nær: De står sammen når det gjelder returpolitikk, beskyttelse av asylinstituttet og skepsis til strømmen av økonomiske migranter. Norge må ikke fremstå som så attraktivt at vårt vesle land med 5,5 millioner innbyggere får hele trøkket av migranter og flyktninger som befinner seg i Europa og har entret Schengen-landenes grenser. Arbeiderpartiet og LO har selvsagt merket seg den siste forskningsrapporten som viste at lønnsutviklingen innen bestemte sektorer som renhold, restaurant- og bygningsarbeid er blitt 8 prosent lavere enn den kunne ha vært etter at Øst-Europa kom med i EU og Schengensamarbeidet.

Lavere lønnsnivå

Presset på Arbeiderpartiet fra fagforbundene vil bare øke etter hvert som man ser for seg en utvikling i retning redusert lønnsutvikling i de fagene titusener av flyktninger skal inn i for å bli integrert i arbeidslivet. For det er ingen tvil om at syriske og andre flyktninger vil gå med på et lavere lønnsnivå enn det etniske nordmenn er villig til. Og det skal bli ganske vanskelig å kontrollere dette arbeidsmarkedet for å forhindre en uønsket utvikling i lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg kommer stigende arbeidsledighet spesielt i oljerelaterte næringer.

   Jonas Gahr Støre er selvsagt fullt ut oppmerksom på alt dette, og han tror, som sagt, at en valgseier i 2017 er innen rekkevidde. Altså vil han måtte forberede seg på ansvaret alt nå. Derfor vil han være interessert i å snakke med partier med samme plattform. Den invitten bør Erna og Siv gripe med begge hender.