Omtrent
alle partiene på Stortinget – bortsett fra SV – er i
utgangspunktet innstilt på å snekre det man kaller «et bredt
forlik» for å demme opp for den voldsomme asylsøkerflommen som
skyller inn over landet denne høsten og som ventelig vil fortsette
neste år.
Fredag
13. november hadde Vårt Land en god analyse av standpunkter,
flertall og mindretall av partier («Helt på kryss og tvers»).
Ingressen lyder: «De blåblå får ingen klar bane med
flyktningeforlik. En haug motkrav handler om noe annet enn å være
tøff i klypa».
Korrekt beskrivelse
Det
er en korrekt beskrivelse å nevne «motkrav» i denne forbindelse.
For hverken Kristelig Folkeparti eller Venstre har tenkt å være med
på noen innstramning. De styrer unna med lister over innspill og
krav – ingen av dem gjelder en strammere flyktningepolitikk. KrF
vil omtrent ikke ha noen kutt, skriver VL-kommentator Per Anders
Hoel: «Det handler faktisk om det motsatte, nemlig å øke
offentlig innsats på andre plan». Hareide vil styrke kommuner,
Husbanken og ikke minst gi bedre omsorg for mindreårige asylsøkere.
Seks av partiets forslag handler nettopp om «hjertesaken»: Unge
asylsøkere.
Venstre
på sin side vil ha effektiv saksbehandling, men vil styrke apparatet
for integrering, særlig vil partiet ha asylsøkerne raskt ut i jobb.
Begge partier tar nærmest utgangspunkt i at flertallet av de
30-40.000 tusen asylsøkerne som vil ha gått over norskegrensen i
2015, skal bli her permanent. Pluss et tilsvarende, eller høyere,
antall neste år.
Dårlig timing
Det
er rett og slett utidig – ekstremt dårlig «timing» - å blande
slike temaer og standpunkter inn i debatten nå – de hører hjemme
i forebyggende tiltak som kommer i en egen integreringsmelding til
våren. «For Høyre/Frp handler det nå om strakstiltak – ikke
seminar om omsorg», som Vårt Land skriver.
På
den annen side står Arbeiderpartiet og Senterpartiet klar til å
inngå et reelt forlik som bidrar til å løse de akutte problemene.
Som Vårt Land oppsummerer: Sentrumspartiene fremstår som mer
omstendelige og Arbeiderpartiet som de blåblås mest rasjonelle
partner.
Riktig analyse
Det
er en korrekt analyse, og dersom Erna og Siv vil, kan de med letthet
og med samarbeidsavtalen i ryggen, gjøre seg fort ferdig med Venstre
og KrF og gjøre det som er nødvendig for nasjonen Norge, sammen med
det store flertallet i Stortinget.
Samarbeidsavtalen mellom de fire partiene som holder
Solbergregjeringen oppe, hjemler nemlig prosedyrer for hvordan de
blåblå og «støttepartiene» skal håndtere uenigheter seg
imellom, i samarbeidsavtalens punkt 5, a til k, side 4-5.
Avtalen
gir grei beskjed om at de fire først skal snakke sammen, dernest
står regjeringen fritt til å gå til Stortinget og andre partier
dersom enighet ikke oppnås. («Avtalen er ikke til hinder for at
regjeringen eller partiene i Stortinget danner andre flertall, så
lenge avtalens intensjon og prosedyrer er fulgt»).
De store må ta over
Asylsøkerkrisen
er nettopp en slik sak der en ansvarlig regjering må trå til med
kraft, styrke og rasjonalitet. Jeg regner ikke KrFs eller Venstres
standpunkter for å være i samsvar med nasjonale interesser i en
akutt situasjon vi står midt oppe i. Nå må de store og ansvarlige
partiene ta over og om nødvendig skyve 4-5-prosent-partiene til
side.
Selvsagt
snakker også Hareide og Skei Grande retorisk om behovet for «rask
retur» og at de er åpne for å stramme inn. Men hverken KrFs 27
innspill eller Venstres 15 er i nærheten av å ta situasjonen
virkelig på alvor. Til det har de to partiene for mange kjepphester,
særstandpunkter og emosjonelle instinkter i forhold til «mennesker
på flukt».
Andre allierte
Skillelinjene
i debatten rundt behovet for innstramning og strakstiltak går ikke
mellom rødt og blått i politikken, slik Vårt Land også skriver:
«Det er klarere enn på lenge at det er Ap – og ikke
sentrumspartiene Venstre og KrF – som er regjeringens potensielle
allierte i flyktningepolitikken».
Da
sier jeg: Bruk dette flertallet. KrF og Venstre har spilt seg ut over
sidelinjen, der de møter SV i hjertelig enighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar