Bredt forlik - uten KrF og Venstre

Omtrent alle partiene på Stortinget – bortsett fra SV – er i utgangspunktet innstilt på å snekre det man kaller «et bredt forlik» for å demme opp for den voldsomme asylsøkerflommen som skyller inn over landet denne høsten og som ventelig vil fortsette neste år.

Fredag 13. november hadde Vårt Land en god analyse av standpunkter, flertall og mindretall av partier («Helt på kryss og tvers»). Ingressen lyder: «De blåblå får ingen klar bane med flyktningeforlik. En haug motkrav handler om noe annet enn å være tøff i klypa».

Korrekt beskrivelse

Det er en korrekt beskrivelse å nevne «motkrav» i denne forbindelse. For hverken Kristelig Folkeparti eller Venstre har tenkt å være med på noen innstramning. De styrer unna med lister over innspill og krav – ingen av dem gjelder en strammere flyktningepolitikk. KrF vil omtrent ikke ha noen kutt, skriver VL-kommentator Per Anders Hoel: «Det handler faktisk om det motsatte, nemlig å øke offentlig innsats på andre plan». Hareide vil styrke kommuner, Husbanken og ikke minst gi bedre omsorg for mindreårige asylsøkere. Seks av partiets forslag handler nettopp om «hjertesaken»: Unge asylsøkere.

Venstre på sin side vil ha effektiv saksbehandling, men vil styrke apparatet for integrering, særlig vil partiet ha asylsøkerne raskt ut i jobb. Begge partier tar nærmest utgangspunkt i at flertallet av de 30-40.000 tusen asylsøkerne som vil ha gått over norskegrensen i 2015, skal bli her permanent. Pluss et tilsvarende, eller høyere, antall neste år.

Dårlig timing

Det er rett og slett utidig – ekstremt dårlig «timing» - å blande slike temaer og standpunkter inn i debatten nå – de hører hjemme i forebyggende tiltak som kommer i en egen integreringsmelding til våren. «For Høyre/Frp handler det nå om strakstiltak – ikke seminar om omsorg», som Vårt Land skriver.

På den annen side står Arbeiderpartiet og Senterpartiet klar til å inngå et reelt forlik som bidrar til å løse de akutte problemene. Som Vårt Land oppsummerer: Sentrumspartiene fremstår som mer omstendelige og Arbeiderpartiet som de blåblås mest rasjonelle partner.

Riktig analyse

Det er en korrekt analyse, og dersom Erna og Siv vil, kan de med letthet og med samarbeidsavtalen i ryggen, gjøre seg fort ferdig med Venstre og KrF og gjøre det som er nødvendig for nasjonen Norge, sammen med det store flertallet i Stortinget.

Samarbeidsavtalen mellom de fire partiene som holder Solbergregjeringen oppe, hjemler nemlig prosedyrer for hvordan de blåblå og «støttepartiene» skal håndtere uenigheter seg imellom, i samarbeidsavtalens punkt 5, a til k, side 4-5.

Avtalen gir grei beskjed om at de fire først skal snakke sammen, dernest står regjeringen fritt til å gå til Stortinget og andre partier dersom enighet ikke oppnås. («Avtalen er ikke til hinder for at regjeringen eller partiene i Stortinget danner andre flertall, så lenge avtalens intensjon og prosedyrer er fulgt»).

De store må ta over

Asylsøkerkrisen er nettopp en slik sak der en ansvarlig regjering må trå til med kraft, styrke og rasjonalitet. Jeg regner ikke KrFs eller Venstres standpunkter for å være i samsvar med nasjonale interesser i en akutt situasjon vi står midt oppe i. Nå må de store og ansvarlige partiene ta over og om nødvendig skyve 4-5-prosent-partiene til side.

Selvsagt snakker også Hareide og Skei Grande retorisk om behovet for «rask retur» og at de er åpne for å stramme inn. Men hverken KrFs 27 innspill eller Venstres 15 er i nærheten av å ta situasjonen virkelig på alvor. Til det har de to partiene for mange kjepphester, særstandpunkter og emosjonelle instinkter i forhold til «mennesker på flukt».

Andre allierte

Skillelinjene i debatten rundt behovet for innstramning og strakstiltak går ikke mellom rødt og blått i politikken, slik Vårt Land også skriver: «Det er klarere enn på lenge at det er Ap – og ikke sentrumspartiene Venstre og KrF – som er regjeringens potensielle allierte i flyktningepolitikken».

Da sier jeg: Bruk dette flertallet. KrF og Venstre har spilt seg ut over sidelinjen, der de møter SV i hjertelig enighet.