Justisminister
og politidirektorat har vedtatt at den midlertidige bevæpningen av
norsk politi skal opphøre og ikke forlenges. Det er både en positiv
og en negativ beslutning. Den positive går ut på at de
konspiratoriske hodene ikke fikk rett: alle de som hevdet at den
midlertidige bevæpningen bare var et påskudd for snikinnføring av
permanent tilgjengelige våpen.
Opphøret
av bevæpningen har stilt disse i et lite troverdig lys. Hverken PST,
politiets ledelse eller den ansvarlige statsråd har ønsket å bruke
sikkerhetstjenestens beredskapsvurdering til noe annet enn det som
ble uttalt. Kritikken rammer både de som av politiske og ideologiske
grunner er motstandere av alt som smaker av noe «autoritært»,
makter eller myndigheter, «øvrigheta», borgerklassen - og de som
ikke vil vedkjenne seg at verden har forandret seg, at den er blitt
farligere og mer uforutsigbar.
De snille moralistene
De
siste er gjerne av det slaget som elsker å stille seg i «snill»
positur, som opptrer som godhetstyranner eller som er så naive at de
kappes med strutsene om å stikke hodene dypest ned i sanden. Lukk
øynene, så ser vi ikke farene i øynene.
Det
er sant nok at nordmenn flest har vennet seg til å se norsk politi
med pistol i beltet det siste drøye året. Våpenhylsteret er
avmystifisert og blir nå betraktet som en del av uniformen. Det har
ikke vært noen merkbar økning i våpenbruk, og uhell under
påkledning eller lading har vært forsvinnende få med tanke på
hvor mange politimenn og -kvinner som har båret sine tjenestevåpen
daglig i de månedene bevæpningen har vært påbudt.
Svært få uhell
Det
er visstnok registrert vel 20 såkalte «vådeskudd» i forbindelse
med politiets bevæpning. Ingen har ført til personskade. Det dreier
seg om skudd som blir avfyrt ukontrollert. Men den alminnelige
avisleser har instinktivt en følelse av at vådeskudd er noe langt
farligere, fordi uttrykket gjerne opptrer i forbindelse med
jaktulykker eller uhell som fører til død og lemlestelse. Det er
slik «vådeskudd» blir benyttet i nyhetsspaltene, og jo mer
tabloid avisen er, desto mer blir begrepet brukt bevisst for å spre
frykt – også i tilfellet politibevæpning.
Skal ramme motstandere
Den
midlertidige bevæpningen kombinert med ukontrollerte skudd har også
vært benyttet bevisst for å ramme partipolitiske motstandere.
Spesielt den hevngjerrige stortingsrepresentanten for
Arbeiderpartiet, Tadia Hajik, har brukt de tyve vådeskuddene i et
forsøk på å ramme sin argeste motstander, justisminister Anders
Anundsen. Selveste justiskomiteen, der Hajik er leder, innkalte
Frp-statsråden til Stortinget for å bli «grillet» om
vådeskuddene. Selvsagt kom han uskadet fra det.
Men
nå er altså bevæpningen opphevet, og patruljerende politifolk må
løpe til bilene sine eller til kammeret for å skaffe seg våpen i
akutte og livstruende situasjoner. De som vil slå seg på brystet
som «snille og gode», har vunnet. Verden blir vel mindre farlig nå,
ikke sant?
Lytter ikke til
politiet
Politiets
eget fagforbund ønsker permanent bevæpning. De vet hvor farlig det
er blitt der ute. De ønsker egenbeskyttelse, en mulighet til å
forsvare sine egne liv. De vet at de farligste kriminelle alt er
tungt bevæpnet. I en del situasjoner står nå de som skal beskytte
oss mot vold og trusler, ran og overfall, ubevæpnet og selv sårbare.
Det
er ingen vedtatt sannhet, som noen hevder, at «vold nødvendigvis
avler vold» - at farlige voldsmenn vil ty til våpen i enda større
grad enn før fordi politiet har en pistol i beltet. De farlige
kriminelle er allerede bevæpnet. Selvfølgelig finnes det
«forskere» som mener noe annet, som henter rapporter og vurderinger
fra andre land, ofte fjernt fra norsk virkelighet. Det finnes også
dem som mener at væpnet politi virker forebyggende på alvorlige
straffbare handlinger, at væpnet politi virker avskrekkende. Folket
er delt omtrent på midten i spørsmålet, et lite flertall ønsker
ikke alminnelig bevæpning, mens et stort mindretall ønsker å se
politi med våpen.
Hører ikke på
fagforeningen
Vanligvis
lytter rødgrønne partier, og i særdeleshet Arbeiderpartiet, til
«faglige» råd fra sine parhester i fagbevegelsen. Ikke så i dette
tilfellet. Her vet politikerne deres best. Man tviholder på
illusjonen om at verden ikke er ond, den bare blir det hvis politiet
får våpen. Jeg har en mistanke om at Arbeiderpartiet ville inntatt
en annen posisjon dersom partiet hadde regjeringsmakt.
Vi
bør få en ny runde om permanent bevæpning i Stortinget, noe særlig
Fremskrittspartiets talspersoner har varslet. Ikke nødvendigvis på
bakgrunn av terrorangrepet i Paris eller den ukontrollerte
flyktningebølgen på Kontinentet og i Skandinavia. Det er den
generelle situasjonen i en usikker og utrygg verden som bør danne
bakteppet for et nytt initiativ.
Av
og til bør slike initiativ gjennomføres selv om utsiktene til å få
Stortingets flertall med seg er høyst usikre. Det kan bli en
demonstrasjon av at noen tør å ta ansvar. Og: hvis (jeg sier når)
det skjer alvorlige terroranslag eller kriminelle handlinger der
våpen kunne ha gjort en forskjell et sted i Norge, da har de som har
ønsket permanent bevæpning ryggen fri, og det moralske ansvaret for
resultatet vil falle på dem som sa nei.
SISTE: Det skal nå foretas en ny trusselvurdering, og opphør av politibevæpningen er fremskutt til 1. desember. Utsettelsen påvirker ikke innholdet i denne bloggen.
SISTE: Det skal nå foretas en ny trusselvurdering, og opphør av politibevæpningen er fremskutt til 1. desember. Utsettelsen påvirker ikke innholdet i denne bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar