fredag 30. oktober 2015

Et godt utgangspunkt

Regjeringens forslag til dekning av de ekstra flyktningekostnadene neste år burde være et godt utgangspunkt for forhandlinger i finanskomiteen om et bredt flyktningeforlik. Ekstraregningen blir på 9,5 milliarder kroner. Noen av elementene i kuttene er dypt beklagelige med tanke på en langsiktig nødvendig omstilling for arbeidsplasser og næringsliv. Som kutt, eller skal vi si, utsettelse, av skattelettelser. Det gjelder særlig formuesskatten som rammer norske arbeidsplasser og svekker norske eieres konkurransekraft. Men vi tåler en mindre utsettelse.
   Både høyskatte- og utgiftspartiene KrF, Venstre, Arbeiderpartiet og SV vil se på denne reverseringen som en solid innrømmelse og vil gjøre det lettere å finne sammen om et forlik. Selvfølgelig vil særlig KrF ikke være fornøyd, av en eller annen grunn innbiller partiet seg at bistandsbudsjettet er "deres" , en hellig ku som ikke skal røres. Til tross for bistandsbudsjettets svært omstridte resultater når det gjelder utvikling og vekst i mottakerlandene.
   Selvsagt er det riktig å ta en god bit fra dette budsjettet. Det er like mye bistand å hjelpe syrere i Norge som å hjelpe dem i hjemlandet, eller i området omkring der de oppholder seg. Dessuten skal de aller fleste syrere hjem igjen om 3-5 år når forholdene er blitt bedre og borgerkrigen over (den kan ikke fortsette i all evighet). I mellomtiden vil syriske krigsflyktninger ha skaffet seg skolegang, utdannelse og arbeidserfaring når de vender hjem fra Norge og skal bygge opp landet sitt igjen. De vil representere en stor ressurs i hjemlandet. Takket være norske bistandsmidler brukt på dem i Norge.
   Jeg tro også at resten av pakken med kuttforslag, noen budsjettøkninger, vil være spiselige for et flertall. Kommer ikke KrF og Venstre regjeringen i møte her, kan Erna Solberg gå til Arbeiderpartiet. Her er det ingen konsultasjonsplikt med samarbeidspartiene. Alt vil denne gang foregå i finanskomiteen. Å bruke noen ekstra oljekroner må kunne aksepteres i en helt ekstraordinær situasjon, slik Stoltenberg gjorde det under finanskrisen. Utfordringen blir å finne tilbake til en mer edruelig bruk av oljepenger når krisen er over. Vi klarte det i 2010-2011. Da var likevel oljeprisen høy og inntektene tilsvarende solide.
   Den styggeste reaksjonen på Solbergregjeringens forslag kom fra generalsekretæren i Redd Barna. Den var emosjonell, på grensen til det hysteriske. Organisasjonen kan ikke være bekjent av slike ansatte som takspersoner og ansikt utad. Jeg regner med at forholdet mellom de bevilgende myndigheter og Redd Barna kommer til å være svært anstrengt de neste to årene. Husk at en mindre bit av det langsiktige bistandsbudsjettet blir brukt akkurat for 2016, neste gang kan det økes tilsvarende igjen. Nå må vi bare innse at flere politiske og ideologiske kjepphester blir satt i stallen fordi situasjonen er så spesiell og akutt. Enkelte særinteresser og lobbyorganisasjoner vil aldri godta at akkurat deres spesialområde blir berørt på en negativ måte.
   Så får politikerne stå fast og sette særinteressene på plass.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar