Parti på tomgang

Aftenposten har gående en tidvis interessant gjesteskribentserie kalt "Internrevisjonen" der uredde og uavhengige samfunnsdebattanter tar tak i feil og lyter i egen leir. Jan Arild Snoen kritiserer høyresiden, mens tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, valser opp med venstresiden.
   For ikke så lenge siden skriver Halse om Arbeiderpartiet: "Den som ikke klarer å sette sin egen agenda, vil bli slukt av noen andres. Arbeiderpartiet kler ikke opposisjon spesielt godt. De fremstår som et parti som vil at det meste skal være som det er og synes det er dumt når noe endrer seg. Det er rett og slett litt uklart hva Arbeiderpartiet egentlig ønsker med landet hvis de skulle få regjeringsmakten etter 2017."
   Innlegget har overskriften "Et parti på tomgang". Det er lenge siden jeg har sett en mer presis karakteristikk av Jonas Gahr Støres arbeiderparti, slik han har omskapt det etter Stoltenberg. Tomgangen kom markant til syne da Støre liksom skulle ta tak i Solberg-regjeringens kommunereform.
   Han tror ikke det blir noe av reformen, går i rette med "prosessen" rundt den, går imot bruk av press eller tvang, og er på det viset helt i samsvar med landsmøtevedtaket om at kommunesammenslutninger skal være "frivillige". Støre mener det ikke skjer noe i kommune-Norge for tiden. Han må være dårlig informert, unnlater å lese Kommunal Rapport eller har rett og slett dårlige rådgivere. Det skjer svært mye rundt kommunereformen for tiden, og mye mer vil skje i høst -  etter valget. Den første sammenslutningen er alt gjennomført (Stokke, Andebu, Sandefjord). Som gulrot får den nye kommunen 70 millioner kroner av regjeringen. Regjeringen satser på frivillighet, og vil bare i ekstreme tilfelle la Stortinget avgjøre.
   Innerst inne er selvsagt både Arbeiderpartiet og Støre klar over behovet for reformer i kommune-Norge. Det innrømmer man i andre forbindelser, og Stoltenberg var klar i sin støtte før han ble NATO-sjef (nestleder Helga Pedersen kludret det til like etterpå).
   Men Støre tenker taktisk, kortsiktig og spontant. Han er ingen statsmann. Arbeiderpartiet gjorde ikke en skitt for nødvendige endringer og modernisering av Norge i sine åtte rødgrønne regjeringsår. Hvorfor? Fordi fagforeningene ikke var interessert og fordi Senterpartiet og SV nedla veto om endringer i kommunekartet.
   Vi ser det samme rundt jernbanereformen, veireformen (veiselskap og OPS), politireformen (det blir langt flere politidistrikter enn de 12 når Ap blir presset av Sp og SV til å drive distriktspolitikk). Ap er gått imot opphevelse av arveavgiften og lettelser i formuesskatten, mer fleksible arbeidstidsordninger. Listen på motstand mot enhver forandring er uendelig.