Frem og tilbake, opp og ned

Problemet med Jonas Gahr Støre er at han ikke er noen partileder som står oppreist i stormen, men som synes å snu kappen etter vinden. Det vil si at han «står for» det som er mest populært i øyeblikket. Man kan også si at det virker som han «bærer kappen på begge skuldre», det vil si tjener to herrer samtidig som en slags forsikring. Når kommunikasjonsbyrået Geelmyuden Kiese gang på gang utnevner ham til «tåkefyrste» på faglig vurderingsgrunnlag, er det ikke uten grunn.

   Faren for en slik leder er han etter en tid, etter at «signingsferden» og ovasjonene på et landsmøte er over, fremstår som lite troverdig. En man ikke helt kan stole helt på. Mener han det samme om en uke eller måned som han gjør i dag? Kan vi inngå noen avtale med ham? Har han stayerevne i det lange løp?

Olje og klima

To eksempler fra de siste ukene illustrerer hva jeg mener:

   For et år siden sa han til AUF`ere på leir at klimakampen krevde at vi unnlater å ta opp all olje og gass på norsk sokkel. To tredjedeler burde ligge i bakken til evig tid. Denne delen av vår nasjonalformue bør ikke utnyttes uansett hvor mange arbeidsplasser eller økonomisk vekst petroleumsproduksjonen skaper. Han fikk sterk applaus fra en gruppe unge mennesker som ennå ikke er gamle nok til å påta seg ansvar, skaffe seg jobb, bidra til å brødfø en familie med barn. Støre skaffet seg billige poenger, popularitet og støtte fra miljøvernere og klimaentusiaster.

   Så har han i mellomtiden fått kjeft så det holder fra Fellesforbundet i privat sektor, spesielt fra fagorganiserte som er sysselsatt i oljebransjen med tilliggende næringer. Bedrifter og kommuner som er avhengig av høy aktivitet i Nordsjøen og Barentshavet har sendt tydelige signaler.

Et annet budskap

Utøya i år: Støre mener nå at oljeproduksjonen skal være «høy og stabil». I et intervju med Dagens Næringsliv under AUF-leiren kommer dette «nye» standpunktet enda tydeligere frem. Det oppsiktsvekkende var at NRK TV ikke grep fatt i denne dobbeltkommunikasjonen og stilte Støre kritiske spørsmål eller bad om presiseringer. I stedet sendte man kose-reportasjer dagen lang, formidlet den gode stemningen og seieren som lå i at Utøya var tatt tilbake. Det siste kan jeg forstå – og støtter. Det er bra at Utøya er tatt tilbake. Men er det ikke rom i det hele tatt for å opptre profesjonelt kritisk i vår statskanal? Anders Magnus hadde klart det.

   Eksempel to: Kommunereformen. Dagsavisen hadde overskriften «Langer ut mot kommunereformen» med denne introen: «Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre startet valgkampen med togtur og et spark mot regjeringens planer om ny kommunestruktur». Han mener at reformen henger i en tynn tråd. Dette til tross for at partiet erkjenner i sitt eget program at det er behov for forandringer i kommunestrukturen.

Hoppet av på landsmøtet

Kommentator Arne Strand i samme avis bruker tittelen «Rødt lys for blå kommunereform», tydelig ut fra signalene fra Støre. For Ap-lederen avviser bruk av tvang. Arbeiderpartiet hoppet av sporet allerde i april, på landsmøtet (som undertegnede har skrevet diverse avisinnlegg om). Så skriver Strand: «Samfunnsøkonomen Jens Stoltenberg hadde nok hatt lettere for å være med på Sanners prosjekt enn statsviteren Jonas Gahr Støre.» Sistnevnte vil altså overhodet ikke vite noe av tvang i kommunereformen. Det høres jo snilt og pent ut.

   Men, så må Støre stå skolerett i Aftenpostens spalter onsdag 12. august, og da er tonen litt annerledes. Han siteres slik: «Vi vil selvsagt ikke oppheve Stortingets ansvar for å gripe inn dersom det dukker opp tilfeller som krever det». Samtidig avviser han at Arbeiderpartiet har snudd i synet på kommunereformen! Det fremgår i intervjuet at ja, jo, kanskje han kan komme til å støtte tvang likevel (frivillighetsprinsippet har ført til at det bare er blitt syv færre kommuner siden 1995).

Gjelder ikke partiprogrammet?

I det gjeldende stortingsprogrammet 2013-2017 står det at enkeltkommuner ikke må stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Mange av oss trodde at slike programposter gjaldt for en hel stortingsperiode. Men nei, da, i Arbeiderpartiet kan et taktisk landsmøtevedtak overkjøre det partiet kort tid i forveien har vedtatt – som et løfte overfor velgerne.

   Nå – i Aftenposten – sier Støre seg enig med Erna Solberg i at vi har en situasjon for øyeblikket hvor det er viktig med frivillighet. I intervjuet vakler han mellom flere forskjellige standpunkter og grader av frivillighet/tvang. Men vil selvfølgelig ikke ta standpunkt til «en hypotetisk problemstilling» som at én av tre-fire kommuner kan komme til å ha vetorett og velte en bedre struktur for en hel region. Spørsmålet er selvsagt ikke hypotetisk – vi kan levende forestille oss at problemstillingen vil bli reell.

Vil ikke ta standpunkt nå

Støre vil ikke ta standpunkt nå, men ta stilling «når det måtte skje».Aftenposten prøver igjen og igjen å få et klart svar, men det er helt umulig. Støre vrir seg åleglatt unna. På spørsmålet om kommuner skal ha vetorett eller ikke, svarer Støre:»Vi får oppsummere når vi ser helhetsbildet». Så legger han til, når han blir konfrontert med uttalelser fra Ap-ordførere som er i nabosamtaler, at «vi ønsker at de skal lykkes». Javel, men om det i slike samtaler viser seg at én kommune kan velte det hele, nei, det vil ikke Ap-lederen ta standpunkt til.

   Støre og Arbeiderpartiet rir på to hester samtidig, gir uklare eller motstridende svar, kritiserer regjeringen for noe de egentlig er for (en bedre kommunestruktur). Dette blir en håpløs valgkamp. Det blir som å slåss mot ulldotter.

   Ikke rart at partiet hans har falt fra over 40 prosent i oppslutning til langt ned på 30-tallet ifølge to nylige målinger.