Kristelig Folkeparti og Venstre hadde en historisk sjanse innen rekkevidde, men grep den ikke. De kunne om 14 dager ha sittet ved Kongens bord og satt sitt proporsjonale avtrykk på Norge i fire år fremover, og kanskje enda lenger. De kunne ha bidratt til politikk og viktige beslutninger i regjeringens daglige arbeid, men tok ikke ansvar. I stedet trakk de seg tilbake i en makelig utpresserposisjon og utnyttet sine vippemandater langt bortenfor rimelighetens grenser. De takket nei til samarbeid og et spennende fremtidsrettet regjeringsprosjekt med utsikt til store gevinster.
Hva vil velgerne deres si, tro, ved neste korsvei - lokalvalgene i 2015? Mange må føle seg sveket og sviktet. Riktignok har de to av taktiske grunner tatt forbehold om regjeringsdeltagelse hele veien, men likevel gitt inntrykk av at det var innenfor mulighetenes grenser. Spilt på to hester samtidig, helgardert seg.
Det er og blir et demokratisk problem at de to sperregrensepartiene nå i starten på stortingsperioden har tilranet seg langt større makt enn hva velgerne i stort har forutsatt. Deres relativt få stemmer får større makt og innflytelse enn hva det store flertall ønsker. Verst er konsekvensene for befolkningen i deler av Nord-Norge som nå må se langt etter arbeidsplasser, velferd og en trygg fremtid. Men også andre skadevirkninger vil kunne spores når virkningene har satt seg. Det skulle ikke forundre undertegnede dersom vi om relativt kort tid vil se en økning i antall passive arbeidsledige, uføretrygdede og større NAV- utbetalinger i vår nordlige landsdel der forholdene ellers ligger til rette for baser i tilknytnong til oljeleting, oljeboring eller ilandføring, forsyningstjenester o.l.
Kaos i Stortinget?
Venstre og KrF, to typiske nisje- og særinteressepartier, skal i tillegg skaffe seg maksimal innflytelse i Stortinget gjennom de mekanismene som er fastsatt i samarbeidsavtalen mellom de fire partiene. I praksis kan det bety en form for udemokratisk vetorett når de ikke synes noe om utspill og forslag fra Solbergs regjering. Mange vil synes dette er en feig måte å forholde seg til valgresultatet på.
I tillegg til denne negative styringsformen har de to "sentrumspartiene" sagt fra seg statsrådsposter
som opplagt ville ha gitt verdifull erfaring og større tyngde for gjennomføring av egne programmer.
De politiske talentene i egne rekker får ikke de statssekretærpostene og de utallige rådgiverstillingene som følger med en regjeringsdannelse. Unge mennesker i disse to partiene blir stengt ute fra en mulig karrierevei. Det vil ikke forundre meg om noen av dem nå vil se seg om etter alternative partihjem. Jeg synes særlig synd på de talentfulle og dyktige personene i Unge Venstre som nå vil være henvist til en ørkeslløs vandring i stortingskorridorene og maktens korridorer ellers de neste fire årene.
Banke på senere?
Hva vil kunne skje i løpet av perioden? Det er ikke umulig å tenke seg at den blå-blå regjeringen vil bli så populær at Venstre og KrF vil ønske seg inn i varmen og glansen ved å banke på regjeringsdøren rundt kommune- og fylkestingsvalget om to år. Da har de spilt safe en stund og sett at, vel, Frp gjør det ikke så verst likevel. De er faktisk ikke fordomsfulle øksemordere av sinn og skinn. Da er det kanskje opportunt å melde seg inn i klubben?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar