Gjennom stormen med rak rygg

Det er ikke uvanlig i norsk tradisjon og i vår norske medieverden at en ny regjering og dets statsråder av politiske motstandere får en viss fredningstid etter tiltredelsen inntil det nye mannskapet får vist hva det duger til. Vi snakker om «de hundre dagene» da en ny regjering satser mye på å markere seg, samtidig som opposisjonen er litt tilbakeholden med de store frontalangrepene i og utenfor Stortinget.

   Det er helt klart en legitim oppgave for mediene å gå de nye statsrådene etter i sømmene, sjekke bakgrunnen deres og se om for eksempel tidligere bindinger eller uttalelser er i samsvar med det en forventer av medlemmer av Kongens råd. Resultatet av «habilitetssjekken» og andre sider bør imidlertid fremstå som rimelig og relevant i forhold til gamle synder, spissformuleringer og uttalelser gitt under opposisjonstilværelsen, og i forhold til det statsrådene skal jobbe med på grunnlag av en felles regjeringsplattform.

Ulveflokkinstinktet

Mye av det som er trukket frem denne gang, bryter imidlertid litt med tradisjon og vanlig folkeskikk – også i mediene. Det journalistiske, blodtørstige ulveflokkinstinktet er vekket til live. Det er et kjennetegn ved norske – og vel også utenlandske journalister – at når først et offer er pekt ut av noen toneangivende, kaster resten av flokken seg begjærlig over det man oppfatter som fritt vilt. Det har noe med manglende selvsikkerhet og selvstendighet blant journalister å gjøre. Det tryggeste er å ule med flokken og grafse til seg sin del av byttet.

   Samtidig er det på sin plass å minne om at det store flertall av norske journalister stemmer Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet. Når en blå-bå regjering har overtatt etter egne politiske favoritter, har de fått tildelt et slags faglig oppdrag i form av bakgrunnssjekk.

Rått parti

De siste dagene er det særlig Frp-statsrådene Sylvi Listhaug, Anders Anundsen og Solveig Horne som har fått føle den ulike kampen, noen vil kalle det «rått parti». Alle tre har klart seg gjennom med glans. Særlig Sylvi Listhaug banket ettertrykkelig sine ideologiske motstandere i bondelagene, den rødgrønne opposisjonen og andre kritikere under debatten i Litteraturhuset. De fikk rett og slett ikke has på henne. Hun svarte rolig, smilende og fornuftig og fulgte den opplagt beste medisestrategien jeg har sett på lenge.

   Anders Anundsen har også klart seg godt gjennom stormen om avisbrenning og utblåsing mot Tønsbergs Blad. Intermezzoer av denne karakter blir fort glemt når hverdagen begynner og den nye justisministeren tar fatt på sine oppgaver. Pressefolk klarer ikke å holde fokus på ett fenomen eller saksområde lenge av gangen.

Gjenklang i folkedypet

Likestillingsminister Solveig Horne vil kanskje føle gufset fra det politisk korrekte Norge og den feministiske lobbyen noe lenger. Men hun skal vite at hennes uttalelser om at også jentene i mange tilfelle har et medansvar for overgrep, har gjenklang i folkedypet – ingen tvil om det. Dersom jenter kler seg ekstremt utfordrende, drikker seg pære fulle, blir med ukjente menn hjem til fest i en fremmed leilighet – ja, da er sjansene store for at noe uønsket skal skje.

   Det betyr ikke at gutten eller mannen er fratatt noe hovedansvar for en voldtekt. En overfallsvoldtekt mot et vilkårlig offer er noe av det mest grusomme som kan ramme et menneske. Et nei er et nei. Alt dette har Solveig Horne gjentatt og gjentatt de siste dagene. Man kan si at hun har presisert og moderert seg til et akseptabelt utfall av denne «krigen» reist av flinke kommentatorer og politiske motstandere.

En tabloid verden

Mange av uttalelsene fra de tre byttedyrene har falt for flere år siden (gjelder dog ikke Anundsen), ofte i spesielle sammenhenger, kanskje også revet ut av en helhet som det saklig sett er riktig å ta med. Men dette siste er i ferd med å forsvinne fra det norske mediebildet – nyansene, presiseringene, forbeholdene er ukjente begreper i «moderne» tabloidjournalistikk.

   Siden undertegnede har vært med i dette gamet i 45 år, mener jeg å ha et visst grunnlag for å kunne uttale nettopp det.