Arbeiderpartiets
landsmøte ga så mange «seire» til den radikale fløyen at de
borgerlige opposisjonspartiene bare kan glede seg til valgkampen og
valgdagen 9. september. Samtidig øker både sprik og avstand til
regjeringspartnerne Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Nå
er det «full krig» på det ene saksområdet etter det andre.
Spesielt
er det spørsmålet om konsekvensutredning før leteaktivitet og
olje- og gassproduksjon i nord som vil svekke partiets troverdighet
kraftig i de tre nordnorske fylkene. Oljemotstanderne oppnådde en
tredjedel av stemmene i den betente saken, og har varslet intenst
påvirkningsarbeid for å skaffe seg flertall frem til 2015, da den
endelige avgjørelsen skal falle. Da kan det bli satt bom for all
leteboring på store, lovende felt.
Dette
vil selvfølgelig øke usikkerheten blant velgerne i nord: Vil de
oppnå alle de nye hardt tiltrengte arbeidsplassene med de positive
ringvirkningene fra oljeaktivitet, og få ta del i den
verdiskapningen som Sør-Norge har nytt godt av siden 1970-tallet –
hvis de stemmer Arbeiderpartiet? Svaret hos stadig flere må bli nei.
Det er sikrere å stemme Høyre eller Frp om man ønsker økonomisk
vekst i landsdelen. Om de to nåværende opposisjonspartiene skulle
få flertall på Stortinget alene, er saken grei. Går
Arbeiderpartiet i opposisjon mot et klarsignal for oljeboring
fra en borgerlig regjering – landsmøtevedtak eller ikke – er
partiet dømt til å miste enda mer oppslutning.
Tilbaketog
Miljøvernministeren fra SV måtte senest mandag denne
uken gjøre et ynkelig tilbaketog i byttehandelen Barentshavet-Jan
Mayen: Han trodde Jan Mayen var «fredet» for oljeleting av en
samlet regjering, og kunne da «gå med på» åpning i Barentshavet.
Så viste det seg at Jan Mayen-spørsmålet ikke på noen måte var
ferdigbehandlet.
Mens
de borgerlige partiene mer og mer samler seg om hovedlinjene i en
regjeringsplattform, er det gjenoppstått store sprik og uavklarte
standpunkter mellom de rødgrønne – større forskjeller enn på
åtte år: EU- og EØS-spørsmålet er en konstant kime til uenighet
og dårlig kjemi. Schengen-spørsmålet har avslørt dyp splittelse
mellom Ap og Sp. Lederne i de to partiene krangler åpenlyst i
mediene, og Stoltenberg har lagt ned veto mot endringer i Norges
forhold til EU-samarbeidet. Navarsete tviholder på sitt.
Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å nedlegger norsk
pelsdyrnæring, Senterpartiet slåss for en næring som skaffer
partiet sårt tiltrengte velgere, spesielt i Trøndelagsfylkene.
Partiene spriker i spørsmål om bioteknologi, eggdonasjon og
surrogatfødsler. SV vil ha Norge ut av NATO, vil avskaffe kongehuset
og innføre republikk. Formelt har partiet «gått bort fra»
marxismen, men politikken oser av motvilje mot markedsøkonomi,
konkurranse og næringsfrihet.
Negativ valgkamp
Den
borgerlige opposisjonen har nok en grunn til å glede seg:
Partisekretær Raymond Johansen har offentliggjort Arbeiderpartiets
strategi for å vinne stortingsvalget. Det skal skje via
skrekkpropaganda a la «velferden er i fare», påstand om
«privatisering» av skolevesenet og «kommersialisering» av
helse-Norge. Blant annet. En slik negativ kampanje, der det først og
fremst gjelder å sverte motstanderne fremfor å fortelle om egen
politikk, er dømt til å mislykkes. Høyre har hatt suksess med det
motsatte: Man forteller om egen politikk, egne løsninger.
Arbeiderpartiet vil tviholde på det gamle, det eksisterende. Hvem er
konservative nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar