Sosialdemokrater med virkelighetssans

Det er interessant å følge de svenske sosialdemokratene programsamling i Gøteborg i disse dager. Ikke fordi de har så mye spennende nytt å komme med, men på grunn av den virkelighetssans iallfall partiledelsen står for.

   To hovedsaker står sentralt ifølge referat i Aftenposten: Tiltak mot ungdomsledigheten, og ønsket om å begrense fortjenesten til private selskaper innen skole og omsorg. I det første spørsmålet leker sosserna med den samme «rettighets»-tenkningen som i Norge, altså gi en «ungdomsgaranti» for skolegang eller arbeid, slik vår egen rødgrønne regjering har mislykkes så ettertrykkelig med.

   En lovtekst, en garanti, en «føring» eller noen vakre målformuleringer skaper ingen arbeidsplasser, hverken for ungdom eller voksne arbeidstagere. Garantier av denne typen skaper kanskje forhåpninger, men desto større frustrasjon når de ikke innfris. Det er bare en fornuftig, realistisk og verdiskapende økonomisk politikk og en stimulerende skattepolitikk - som legger forholdene til rette for økt sysselsetting og redusert ledighet - som virker i det lange løp.

Høy troverdighet

«Garantien» blir nok vedtatt i Gøteborg, men får neppe noen stor betydning i valgkampen foran neste års riksdagsvalg. Til det har den høyreledede svenske regjeringen alt for stor troverdighet når det gjelder arbeidsmarkedspolitikk og økonomisk politikk generelt.

   Vi så det under og etter finanskrisen i 2008-2009: Moderaterna tok grep som i stor grad virket. Sverige kom godt gjennom krisen til tross for at man ikke har oljeinntekter å smøre samfunnsmaskineriet med. I Norge var oppgaven lett, i vårt naboland var det nødvendig å sette i verk en politikk som sved – i en overgangsperiode. Men landet kom bemerkelsesverdig raskt på fote igjen. Med unntak, kan man si, av den store ungdomsledigheten. Forbedringer her vil ta lenger tid.

   De svenske velgerne ga Reinfeldt-regjeringen godt skussmål ved å gi Moderaterna enda større oppslutning ved det første riksdagsvalget etter krisen.

Konkurranseutsetting

Når det gjelder konkurranseutsetting av tjenester innen helse og omsorg og friskoleslippet i Sverige, er det interessant å merke seg at de svenske sosialdemokratene ikke legger opp til noen omkamp. Et visst privat tilbud på disse samfunnsområdene er akseptert og kommet for å bli. Det svenske arbeiderpartiet har ikke den samme ideologisk betingede og nesten fanatiske holdningen mot alt som ikke er offentlig driftet slik vi opplever det under vår egen rødgrønne regjering. Her er SV`s gammelmarxistiske politikk er i førersetet, bejublet av den radikale delen av LO.

   I stedet nøyer de svenske sosialdemokratene seg med å ville begrense gevinsten («profitten») i de selskapene som på profesjonelt og faglig grunnlag driver skoler og omsorgsinstitusjoner – til kommunenes og befolkningens tilfredshet. I 2010 kjøpte svenske kommuner og fylker velferdstjenester for 110 milliarder svenske kroner totalt – 71 av disse milliardene gikk til private selskaper ifølge utregninger foretatt av Dagens Nyheter. Her ønsker svensk LO og det sosialdemokratiske partiet altså å kutte gevinstene og sørge for at mer penger blir pløyd tilbake i virksomhetene for å oppnå høyere kvalitet.

   Men dette er noe helt annet enn å gå imot konkurranseutsetting og offentlig kjøp av velferdstjenester som prinsipp slik de rødgrønne gjør. Det er ikke vanskelig å spå at noe av det samme vil skje i Norge etter den første fireårsperioden med borgerlig regjering: Skremselspropagandaen og «privatspøkelset» vil bli drevet tilbake når folk flest oppdager at private virksomheter faktisk kan være like gode som offentlige produsenter av utdanning og velferd. Og det til en lavere pris. Det vil også føre til at kommunale og statlige virksomheter i de samme sektorene blir nødt til å skjerpe seg og bedre sin egen kvalitet.

   Det svenske arbeiderpartiet har skjønt noe, det norske intet.