Planen enda verre enn fryktet

Ved fremleggelsen av Nasjonal Transportplan for de neste 10 årene har den rødgrønne regjeringen benyttet tidenes skrytevokabular i kjent og etter hvert temmelig desperat valgkampstil. Hundrevis av milliarder skal visstnok brukes på vei og bane i årene som kommer. Og det er ingen tvil om at beløpene og ambisjonene er høye. Det skulle også bare mangle etter så mange år med etterslep på vedlikehold, forsinkede veianlegg, uendelig lang planleggingstid, klattvis og dyr utbygging og svære beløp benyttet til «flytteveier» i utkant-Norge. De aller fleste prosjekter der uten samfunnsøkonomisk gevinst.

   I forrige uke ble det for eksempel lagt fram tall på hva bro- og tunnelbygging i grisgrendte strøk har kostet det norske samfunnet. 70 milliarder kroner har de siste tiårene vært bevilget for å knytte knøttsmå øysamfunn sammen. De aller fleste prosjektene har rett og slett ført til at enda flere mennesker har flyttet ut, bort og vekk fra øyene. Det motsatte var hensikten. Folk skulle bo der de «alltid» har bodd og i tillegg pendle til arbeid og skole. Også distriktspolitikken har med andre ord slått feil. Menneskene i utkant-Norge ønsker å bo sentralt og urbant, som alle oss andre.

Stanser midt i fylket

Systematiske lekkasjer før NTP ble lagt fram fortalte vestfoldingene at Intercityutbyggingen på jernbanen skal stanse midt i fylket. For å forsvare stansen i Tønsberg bestilte Samferdselsdepartementet en analyse som ga nøyaktig det svaret den rødgrønne statsråden ønsket seg slik at man med et skinn av «vitenskapelighet» kunne skyve en fullført jernbaneutbygging ut i det blå. Nok en gang opplever vi at de som bor mellom Sandefjord og Skien blir behandlet som annenrangs borgere. Jernbaneverket selv la fram vurderinger som helt klart viste at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsere en tospors jernbane til Skien. I regnestykket ligger blant annet de enorme kostnadene ved å la være å fullføre trianglet, både når det gjelder transportøkonomi, miljøbelastninger og ulempene ved et dårlig pendlertilbud. Midt på strekningen har man forsiktig satt i gang Eidangertunnelen, mens resten av sydfylket og Grenland fortsatt skal slite med en jernbanetrasé fra 1880-årene.

Hva med tog til Torp?

Når Intercity med to spor skal stanse i Tønsberg, oppstår det usikkerhet om hva som vil skje med jernbanestasjon på Torp flyplass den dagen terminalen flyttes over til østsiden. Som ikke-statlig flyplass er ikke regionens egen lufthavn akkurat velsett i rødgrønne kretser. Men man burde iallfall kunne se fordelene ved at folk kan benytte tog direkte til flyplassen fremfor å kjøre privatbil.

   Regjeringen forsøker å innbille folk at de 500 milliardene som skal settes inn de neste ti årene, er «sikre» bevilgninger. Det er langt fra tilfellet. De største beløpene er skjøvet ut til siste del av perioden, da de rødgrønne likevel ikke har ansvaret. Planen skal revideres hvert fjerde år, det skaper i seg selv usikkerhet. Tilbake står vi med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, nøyaktig slik Stortinget har gjort i hundre år.

   Regjeringen har ikke avsatt en krone til de helt nødvendige nye tunnelarbeidene under Oslo, ingen penger til Fornebubane, T-banetunnel eller jernbanetunnel. Det reises tvil om Oslopakke 3. Om få år oppstår det her en propp i transportsystemet, både for Intercity- og lokaltrafikken. Problemene vil forplante seg langt utover Østlandet, inklusive Vestfold. Byrådet i hovedstaden karakteriserer NTP som at Oslo har trukket spillkortet: «Rykk tilbake til start». Eller som Venstres leder Trine Skei Grande sa det på partiets landsmøte: «Fuck Oslo» (regjeringens hilsen til hovedstaden).

Valgflesk

NTP dreier seg om ambisjoner og luftslott, ønskedrømmer – og valgflesk. Når man lover 42 milliarder kroner til en fergefri E39 langs vestlandskysten, er det igjen et tegn på at utsatte stortingsmandater der er viktigere enn sunn fornuft. De store passasjer- og godsvolumene fra Vestlandet går østover: Stavanger-Østlandet, Bergen-Østlandet, Møre-Østlandet (og tilbake igjen), de går ikke opp og ned vestlandskysten. Her er gode fergeforbindelser fortsatt tilstrekkelig, om man er interessert i samfunnsøkonomisk gevinst eller tap. Det er på Østlandet, der størstedelen av Norges befolkning bor og arbeider, at milliardene trengs. Men med Senterpartiet i vippeposisjon i en rødgrønn koalisjon, blir det presset fram veibygging der få mennesker bor fremfor jernbanebygging dit befolkningen søker og der man forventer den største befolkningsøkningen. Alle taper på det, også distriktene.

Subsidiering på tvers

Som om dette ikke var nok, introduserer de rødgrønne et nytt, klamt grep: Bomfinansiering på veiene skal kunne brukes til jernbanebygging! En kryssubsidiering som kommer i tillegg til de alt for høye bomsatsene vi allerede har. Det er noe bilister over hele landet nok vil merke seg i valgåret.

   Som sagt: Denne NTP`en var enda verre enn fryktet.