tirsdag 6. mars 2018

"Kirkeasyl" til besvær

Fitjar-saken er blitt benyttet av Solberg-regjeringens motstandere til å svartmale både regjeringen, justisministeren og politiet. Debatten følger det vanlige mønsteret: De som ønsker fri eller en sterkt liberal innvandringspolitikk (i dette tilfellet asylsøkere) skrek over seg da en afghansk familie som hadde fått avslag på opphold, ble hentet ut av et "menighetshus" i Fitjar.
   Jeg skriver menighetshus i anførsel, for det viser seg at huset ikke blir benyttet til religiøse, kirkelige handlinger, men er innredet og benyttet som bolig. Menigheten bruker primært en annen, større bygning som menighetshus til kirkelige aktiviteter. Den eneste tilknytning til menigheten ser ut til å være eierskap og skjøte.
   Den afghanske familiens asylsøknad har vært nøye vurdert og blitt behandlet i flere instanser. Når asylsøkere får endelig avslag, er det deres plikt å forlate landet. Gjør man ikke det, er det politiets oppgave å følge opp et lovlig vedtak. Å mene at politiet ikke skulle gjort det, er en alvorlig sak. Skal ikke lov og rett gjelde her i landet? Skal vi tillate at politiet - etter at hele prosessen er ferdig - etter eget skjønn og synsing skal unnlate å følge lov og regelverk? Hva slags rettstilstand vil vi da få, og hvilken overordnet skjønnsmakt gir vi da til politiet? Da overlater vi til politifolk å sette til side gjeldende regler vedtatt av folkevalgte. Ønsker vi det?
   Kirkeasylinstituttet har ikke hjemmel i noen lov eller forordning vedtatt av Stortinget. Det er bare en sedvane, nærmest en historisk raritet. Det skriver seg fra middelalderen og har overlevd opp til vår tid. Når noen hevder at dette er "siste utvei" for svake og forfulgte mennesker, sier man egentlig at vi ikke lever i et fullverdig demokrati der rettsstaten råder, men at rettsinstanser fatter vedtak på gale premisser, at asylsøkerne alltid har rett uansett norsk rettspleie. Regjeringer har siden 1990-tallet forsøkt å løse konflikter rundt kirkeasyl ved å gi noen instrukser til politidirektoratet som sender dem videre til de lokale politidistriktene. Som hovedregel blir ikke asylsøkere med avslag revet ut av bygg med kors på. Det er heller ikke gjort i dette tilfellet.
   Men før oppklaringen rundt Fitjar-eksemplet har politikere og lobbymiljøer med høy røst og bred penn protestert og demonstrert, synset og anklaget, hele veien med hellig vrede og i en harmdirrende moralsk positur. Det er ikke spesielt imponerende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar