Hvem taper mest på #Metoo?

Alle politiske partier i fedrelandet taper på varslene mot navngitte eller anonyme medlemmer, tillits- og folkevalgte. De opprørende avsløringene ryster både store og små partier, fra Sosialistisk Venstreparti til Kristelig Folkeparti. En oversikt i Dagsavisen utarbeidet av NTB viser at det til sammen er blitt varslet om minst 74 saker i den norske partifloraen de siste fem årene. Når jeg skriver "minst", er det fordi Arbeiderpartiet er svært upresis når man der ble presset til å oppgi et tall. Man snakker om "et tjuetalls". Det kan bety fra 20 til opp imot 29.
   Varslene gjelder både moderparti og ungdomsorganisasjoner, og alvorlighetsgraden varierer fra "upassende oppførsel" til alvorlige varsler og én mulig voldtekt (SV`s ungdomsorganisasjon). Flere av sakene er ikke ferdigbehandlet. Oversikten gir følgende bilde: Arbeiderpartiet 20-29, Høyre 21 (10 mot tidligere UH-leder Kristian Tonning Riise), Frp 8, Sp 5, KrF 3, Venstre 3, SV 5, MDG 5, Rødt 4.

Kan bli 80-100 saker
Flere av varslene er flere år gamle, de fleste er nok kommet som konsekvens av #metoo-kampanjen. Vi kan ennå få flere varsler når mulige ofre får tenkt seg litt om. Vi kan ende opp med et sted mellom 80 og 100 anklager om alt fra "upassende oppførsel" til voldtekt og grov utnyttelse av svært unge mennesker.
   Alle partier har fått sitt å stri med, men der er noen fellestrekk og noen forskjeller, særlig i håndteringen. Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre var i begynnelsen litt forsiktig, vag og utydelig i håndteringen, men partilederen strammet seg etter hvert opp og kom godt ut av presset og utfordringene til slutt. Det hjalp godt at Trond Giske selv sa fra seg nestledervervet og posisjonen i finanskomiteen, og beklaget sin oppførsel for åpent NRK-kamera og -mikrofon. Partiet kom skikkelig ut å kjøre da Oslo-partiet kom med sitt utspill om "en råtten partikultur" - altså dyp intern splittelse.

For mange har visst for lenge
Problemet for Arbeiderpartiet er at svært mange i organisasjonen må ha visst - i årtier - at Trond Giske hadde stor appetitt på yngre jenter, både i AUF og på andre arenaer. Pressefolk har visst om det lenge. Men episodene og overgrepene ble dysset ned og forsøkt skjult for den øverste ledelsen. Jeg tror Jonas Gahr Støre er blitt holdt utenfor.
   Noe av det samme ser vi i Høyre: De alvorlige varslene har ikke nådd opp til partilederen før det var "for sent". Man har først forsøkt å håndtere den langvarige upassende oppførselen på et lavest mulig nivå (Unge Høyre), og det virker som både generalsekretærer og andre har holdt tilbake informasjon overfor Erna Solberg. Forklaringen kan være at UH-lederen kanskje har lovet bot og bedring i interne konfrontasjoner og samtaler, men likevel fortsatt som før. Man har vært for naiv i forhold til det som åpenbart er et personlighetstrekk.

Gått av skaftet
Noen få av varslene er såpass alvorlige at politiet er koblet inn, som statsadvokatens anmodning om å foreta innledende politietterforskning mot Kristian Tonning Riise. Her er det at noen politiske kommentatorer er gått litt av skaftet. Den ellers rimelig klart-tenkende politiske redaktøren i Aftenposten problematiserer at Høyre "vil fortelle til politiet" om hva varslerne har fortalt dem mot løfte om anonymitet. Her er det en tydelig logisk klikk. Det er ikke Høyre som har bedt politiet etterforske Riise, det er et selvstendig påtaleinitiativ. Skulle Høyres ledelse da si at man nekter å svare på spørsmål fra politiet? Politikere kan ikke påberope seg kildevern, som journalister bruker og misbruker når de blir bedt om å oppgi det de vet i en kriminalsak. Trine Eilertsen påstand om at Høyre håndterer sine saker på en "hjemmesnekret måte" faller på sin egen urimelighet.

Hvem taper mest?
Tilbake til spørsmålet om hvilket eller hvilke partier som kommer til å tape mest på #metoo-varslene. Selv om undertegnede er medlem av Høyre, tror jeg - sett utenfra med en viss distanse - at Erna Solberg vil komme rimelig godt ut av den minelagte diskusjonen og det midlertidige omdømmetapet. Det kommer av raske reaksjoner og kloke uttalelser når det stormer på som verst. Partiledelsen legger seg flat, beklager og ber om unnskyldning. Men det stopper ikke der: Det interne reglementet med de etiske reglene skal ikke bare strammes opp og ettergås, man vil nedsette et utvalg som skal gå igjennom selve håndteringen av varslene. Lederen av utvalget, Henrik Syse, har en solid posisjon og godt omdømme. Han var et klokt valg til å lede arbeidet. Det vil bli tatt grep for å "undervise" gamle og unge i hva som skal gjelde som kjøreregler på møter og sammenkomster, årsmøter og landsmøter. Holdninger skal bearbeides.

Løgn og troverdighet
Fremskrittspartiet er i en spesiell situasjon der hovedaktører "ikke husker". Det får være opp til den enkelte hva man skal tro. Det dreier seg om troverdighet. Selv tror jeg Siv Jensen vil stå stormen av. I de andre mindre partiene er sakene mindre kjent for offentligheten, men det vil sikkert bli tatt grep for å stramme opp moralen og oppførselen. Alle vil gjøre dumt i å bagatellisere med at "fylla har skylda". Sånn er det ikke. De fleste drikker i den hensikt å nettop overvinne hemninger. (U)moralen er der fra før, i karakteren og personligheten.
   Min beskjedne konklusjon er at Arbeiderpartiet kommer til å tape mest på avsløringene. Det kommer ikke minst av det siste døgnets utspill fra Trond Giskes advokat som forsøker å føre inn et juridisk element på et område som ikke er underlagt jussen ("Giske har ikke fått anledning til å forsvare seg"). Det tyder på at Trond Giske er i ferd med å komme til hektene og vil kjempe for sitt omdømme og sin politiske fremtid. Arbeiderpartiet er kommet til at Giske har brutt de interne retningslinjene i partiet. Det er en alvorlig sak. Men Giske-vennene har ikke gitt opp, og sent torsdag kveld er det kommet frem uenighet dypt inne i partiledelsen. Det er alvorlig.

Maktkamp og uenighet
 For i Arbeiderpartiet er varslingene nært knyttet til maktkamp og alvorlig politisk og ideeologisk uenighet, og den tidligere nestlederen har fortsatt sin tilhengerskare, spesielt i "trøndermafiaen" og deler av LO. Dermed vil ikke partiet kunne legge bak seg Giske-saken og andre varslinger på lang tid fremover. Det vil pågå krasse rivninger over tid, kanskje i årevis. Frontene er langt hardere enn i andre partier. Det vil svekke Det norske Arbeiderparti i tiden som kommer. Konfliktene blir langvarige, utfallet uvisst. Konsentrasjonen om politikken blir svekket.
   Arbeiderpartiet vil tape mest.