mandag 15. januar 2018

Fake News på lederplass

Frustrert over #metoo-rabalderet i partiet, utbrettingen av intern ukultur og katastrofalt fall i folkelig oppslutning har Dagsavisen på lederplass kommentert den borgerlige regjeringsutvidelsen med følgende overskrift: "Svakere regjering". Det er nesten patetisk, og et skudd så langt bort fra målskiven at det kan ramme publikum..
   Hvordan er det mulig å beskrive en regjering som går fra to til tre partier samlet om en felles plattform som "svakere"? Det Erna Solberg har gjort er å styrke sitt parlamentariske grunnlag. Riktignok uten å ha absolutt flertall i Stortinget slik det var under "den Hønsvaldske parlamentarismen" på 1950-tallet. Men atskillig mer solid enn da Kåre Willoch dannet sin mindretallsregjering i 1983. Da sto et uberegnelig Frp på utsiden av enhver regjeringsdannelse, nå er partiet "innenfor". Det er en vesentlig forskjell.

Frp har endret seg
En annen forskjell er at Fremskrittspartiet har endret seg. Det er ikke lenger et parti det går an å skremme med annet enn i retoriske pliktøvelser. Frp under Siv Jensen er blitt et ansvarlig, moderat høyreparti langt utenfor enhver ekstrembetegnelse. Partiet har vist seg kompromissvillig og kamelkjøtt-tyggende, og har innsett at politikk er det muliges kunst. Dets kjernesaker er likevel intakt. Og ikke bare det: Partiet har forstått at politisk innflytelse går gjennom initiativets makt i statsråd, med ministre som setter dagsorden og preger nyhetsbildet. Det har sakseierskap til flere hovedtemaer velgerne er mest opptatt av. Arbeiderpartiet, SV, Sp, Rødt og MDG har ingen.
   Da Ap-leder Jonas Gahr Støre kommenterte regjeringsutvidelsen, var uttalelsene så pinglete at man nesten syntes synd på ham. Det er ikke sånn at "resten av Stortinget" er imot den nye regjeringen og kan og vil felle den ved første anledning. Uenigheter går på kryss og tvers fra sak til sak. Det partiet som i en virkelig krisesituasjon teoretisk kan bidra til å felle Erna Solberg, Kristelig Folkeparti, har selv pekt på henne som "deres" statsminister, og det skjedde til og med før valget i fjor.

Et historisk skritt
Venstre har tatt et modig historisk skritt, vel vitende om at dets inntog i regjeringsbygget bidrar til å svekke den politiske innflytelsen til Fremskrittspartiet: Frp vil måtte gi seg på flere områder og er dratt mer mot sentrum. Forsøket på å stemple regjeringsutvidelsen som "høyredreining" vil jeg uten nøling kalle Fake News og propaganda. Det motsatte er selvfølgelig tilfellet.
   En annen sak er at der er flere ideologiske likheter og berøringspunkter mellom de kommende tre regjeringspartnerne enn kunnskapsløsheten sett fra utsiden forsøker å hinte om: Frp kaller seg gjerne liberalistisk, Høyre liberalkonservativt, Venstre sosialliberalt. Kjernen for alle tre er det gamle Venstre-slagordet "Mennesket i sentrum" - kontra sosialismen og kollektivismen. De er alle tre opptatt av individets frihet, dets valgmuligheter og forsvaret for den private sfæren og sivilsamfunnet.
   Valgmulighetene for den enkelte borger viser seg blant annet i at hver og en av oss skal ha frihet til å velge en friskole fremfor den offentlige skolen, at vi kan velge tjenester som er konkurranseutsatt, som supplementer til offentlig helse og omsorg, og et personvern som er presset av kommersielle og statsideologiske krefter.

Umulig situasjon for KrF
Det er nærmest latterlig når KrF-leder Knut Arild Hareide sutrer over at det er for lite kristendom og kristne verdier i regjeringsplattformen, og for mye utvidet adgang til alkohol i samfunnet. Hva har han gjort for å forhindre det? Hadde Kristelig Folkeparti gått inn i de samme regjeringsforhandlingene, ville partiet opplagt fått satt sitt stempel på resultatet - i alkoholpolitikken, i familiepolitikken, i bioteknologi-spørsmål, i bistandspolitikken og i verdispørsmål. Erna og de andre ville vært rause og forstått å ta hensyn til også Hareides hjertesaker.
   I stedet velger KrF fortsatt "splendid isolation" og skilter med berøringsangst overfor et Fremskrittsparti som har fire ganger så stor oppslutning blant velgerne og som det faktisk går an "å snakke med". Mye av suksessen bak det kommende regjeringssamarbeidet skyldes personlig kjemi mellom forhandlerne. Men Hareide vil ikke bli "smittet". Han vil ikke la seg påvirke av mennesker han i utgangspunktet ikke liker, men som kanskje ikke er så store demoner og djevler om han lærer dem bedre å kjenne.

Vil miste innflytelse
Nå risikerer KrF å miste innflytelse, ikke maksimere den gjennom det parlamentariske spillet og taktikkeriet: Det er nærmest en naturlov at når Arbeiderpartiet mister oppslutning - og de fleste av dets velgere går nå mot venstre - da blir partiet mer radikalt. Det så vi blant annet på 70- og 80-tallet. I en slik prosess vil man fjerne seg fra KrF i "sentrum". Arbeiderpartiet har ingen annen vei å gå: Og partiet vil fortsatt måtte opptre som ansvarlig styringsparti i viktige nasjonale saker som utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hvis ikke, mister det enhver troverdighet i sin egen moderate fløy. Vi kan vente oss at Ap står oppreist i saker som har med skattepolitikk overfor næringslivet å gjøre, EØS-spørsmål, oljepolitikk, pensjonsspørsmål og velferdsstatens bærekraft. Blant annet.
   Hvor i all verden skal KrF finne sin plass og posisjon i dette bildet? Toget har gått i denne omgang, KrF står igjen på perrongen og må innse at de har mistet sin sjanse. De får ingen statsråder, ingen statssekretærer, ingen politiske rådgivere knyttet til departementene. De har fjernet seg fra initiativets makt og dagsorden-setting. De kan krisemaksimere for å presse frem egne hjertesaker, skrike og true. Men hva vil velgernes dom bli i slike situasjoner? De vil ganske sikkert gå lei.
   Partilederen nevnte saker som landbruks- og distriktspolitikk i sine kommentarer. Han har ikke nubbesjangs til å prege de sakene med et sterkt Senterparti og et maktsugent Arbeiderparti, annet enn å henge seg på deres utspill og innspill. Hareide har malt seg inn i et hjørne. Han og partiet hans bør snarest mulig ta en generalforsamling med seg selv. Det er en nyttig øvelse.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar