Avgjørelsen i Stortinget om endringer i statsborgerloven (Prop. 146 L, 2016-17) finner sted i dag, og frontene er tilsynelatende skarpe. Høyre og Fremskrittspartiet har foreslått at saker om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser kan behandles av departementet - men med rett til å bringe saken inn for en domstol uten kostnader. Forslagene - det er flere av dem - er en del av regjeringens arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
Det kan nemlig tenkes situasjoner - og spesielt i disse tider da IS-kalifatet er knust og frustrerte fremmedkrigere med norsk pass kan være på vei hjem - at myndighetene ønsker å frata dem statsborgerskapet raskt og effektivt. Det Skjer bare dersom de har minst et annet statsborgerskap. Hensynet til bestemmelsene i den europeiske menneskerettskonvensjonen er dermed ivaretatt.
Utgjør en fare
Det er opplagt at disse fremmedkrigerne utgjør en fare for nasjonal sikkerhet og for norske medborgere. Faren er også stor fra deres radikaliserte terroristbrødre som har valgt å forbli i Norge. Men flertallet på Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, vil altså ha full domstolsbehandling når noen skal fratas statsborgerskapet - også når det står om nasjonens sikkerhet. Det gir fremmedkrigerne en slags ekstra beskyttelse, og normalt ville nok de fleste kunne være enig i det, tross alt.
Men vi lever ikke i "normale" tider i Norge i dag. IS-terrorister og terrorister i andre nettverk representerer en dødelig fare for det norske samfunnet, for uskyldige menneskers liv og helse og for grunnleggende nasjonal sikkerhet. Subdidiært foreslår mindretallet av Høyre og Fremskrittspartiet å innføre en form for hurtigdomstol. Det ville være i alles interesse at ihvertfall dette fikk flertall. Men det er slett ikke sikkert at Ap vil gå med på dette.
Bør stå på sitt
Etter å ha gått igjennom hele proposisjonen med forarbeid, høringsuttalelser og departementets bemerkninger og konklusjoner, sitter undertegnede likevel igjen med en vag følelse av at Arbeiderpartiet ikke helt ut ser alvoret i denne type utfordringer. Derfor bør mindretallet stå på sitt - og lide nederlag. Da kan man senere - ved terrorangrep i Norge og økende tendens til radikalisering - vise til sitt primærstandpunkt, som de andre altså ikke ville støtte. Hovedhensikten med forslaget om forvaltningsmessig tilbakekalling av statsborgerskap er å innføre et element av almenpreventive hensyn. Utsikten til å miste norsk statsborgerskap med alt hva det representerer av rettigheter og goder, NAV-tilskudd, trygder og pensjoner vil opplagt være noe mulige terrorister og fremmedkrigere må tenke nøye gjennom, og spesielt hvis de har familie. Om da slike rasjonelle tanker overhodet finnes i fanatiske hoder.
Legg merke til at lovforslaget ikke anfører tap av statsborgerskapet som en straff. Det dreier seg om forebyggende, almenpreventive hensyn.
Noen feil ble gjort
Selve diskusjonen og debattnivået rundt saken har sikkert vært en nyttig øvelse for aktørene. Sylvi Listhaug mente det muligens godt da hun viste bildet av tildekte IS-soldater kombinert med kritikken av Arbeiderpartiet. Hun gjorde imidlertid to feil: I stedet for å bruke ordet "terrorister" knyttet til bildet, skulle hun ha skrevet "fremmedkrigere", evt. "muslimske terrorister". Da hadde hun unngått koblingen til den forferdelige tragedien på Utøya 22. juli 2011. Alle ville skjønt hvilken målgruppe hun siktet til. Og så er det elementært at før man velger et bilde fra nettet, må opphavsrettigheter sjekkes.
Jeg er selvsagt enig med dem som mener Facebook-bruken til justisministeren var grov og upassende Men nå har hun selv fjernet innlegget, beklaget det og statsministeren har beklaget på vegne av regjeringen. Sentrale Høyrefolk har tatt avstand fra innlegget. Noen hver har lært en lekse.
Dreier seg om antiterror
Det er imidlertid oppstått så mye støy og kruttrøyk at sakens kjerne har forsvunnet. Det dreier seg om antiterror-tiltak og forebygging. Jeg hører alle dem som sier at "vi kan da ikke være så slemme, vi risikerer at tap av statsborgerskap fremmer radikalisering". Og så er det jo "samfunnets skyld", stakkar, i de tilfellene der noen har vendt det norske samfunnet ryggen. Jeg kjøper ikke det argumentet.
Det viktigste er å forebygge terror og verne uskyldige, ikke verne om terroristers sivile retigheter. Det vil her være nyttig å studere andre lands antiterrorlovgivning, og jeg henviser særlig til den britiske. Den har vist seg effektiv i terrorbekjempelse (et ukjent antall angrep har vært oppdaget og unngått i tide. Mistenkelige personer som er blitt fratatt sitt pass og utvist fra landet).
Stortinget skal om ikke så alt for lenge ta stilling til tetting av gråsoner rundt innhenting, oppbevaring og analyse av metadata, blant annet via overvåkningssenteret på Eggemoen. Også dette gjelder antiterror-bekjempelse. Da regner jeg med at vi får nøyaktig de samme frontene i nasjonalforsamlingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar