Russerne tenker ikke som oss

USAs president får bred internasjonal støtte for sin beslutning om å markere den røde linjen i den brutale syriske borgerkrigen. For minst andre gang i krigen har landets diktator Bashar al-Assad brukt giftgass mot sin egen befolkning. Sist var i 2013. Det er brudd på folkerett og alle paragrafer i "krigens lover". De grufulle bildene av barn som krøker seg i krampe etter saringassen sluppet fra syriske krigsfly har opprørt en hel verden. De 59 amerikanske krysserrakettene som ble sendt mot flybasen hvor flyene tok av (en base også det russiske flyvåpenet benytter) var en besluttsom handling som fortjener respekt.

   Angrepet var "kirurgisk" i den forstand at det var anlegg, bygninger, lagre og installasjoner som trengs for å gjennomføre kjemisk krigføring som ble rammet - ikke selve flystripen. Akkurat det er viktig: Putins Russland ville likt svært dårlig at de russiske jagerbomberne ble forhindret i sine "oppdrag" fra basen.

   Som ventet har Putin-pudlene i norske universitetsmiljøer rast mot bombingen og kalt den folkerettsstridig. Denne støtten til Assad-regimet skal jeg la ligge. De samme professorene var kanskje også uenig i at NATO på vegne av FN forhindret massedrap på sivile i Libya, eller bombingen av Serbia på 90-tallet for å forhindre folkemord på muslimer på Balkan.

   Kjernen i den siste Syriautviklingen er at Russland i 2013 sto frem som garantist for at landets forbundsfelle, Assad-regimet, ikke lenger skulle bruke giftgass i krigen. Likevel lot landet det skje denne gangen. Ingen bør være være i tvil om at den russiske etterretningen visste om, og rapporterte videre, bombeangrepet mot de forsvarsløse sivile i forrige uke.

   Angrepet mot den opprørsokkuperte landsbyen er egentlig en fortsettelse av gjenerobringen av Aleppo. Opprørsstyrken fikk som ledd i en våpenhvileavtale fritt leide til å samle seg nettopp i det området hvor gassangrepet fant sted. Assads plan har antagelig vært å samle sine motstandere i et konsentrert område for å tilintetgjøre dem der. Også med giftgass.

   Kanskje hadde Putin og Lavrov regnet med at USA ville la gassangrepet passere slik papirtigeren Barack Obama gjorde for fire år siden. De har oppfattet Trump som en venn av Russland (han ble tross alt valgt gjennom blant annet russisk hacking og innblanding i valgprosessen). De har imidlertid feilberegnet den amerikanske presidenten og de rådgiverne som har en viss innflytelse i det hvite hus.

   Neste trekk fra Trump har vært å sende sin utenriksminister til Moskva for å ha samtaler med landets Lavrov og Putin selv. I bagasjen har Tillerson et krav og et tilbud: Trekk støtten til Assad og få i utsikt en gjeninntreden i G7/G8-samarbeidet. I dette prestisjefylte forumet ble Putin kastet ut etter annekteringen av Krim og russernes fordekte krig i Ukraina.

   Trump og amerikanerne tror åpenbart at russerne er som oss, at de forhandler fornuftig, inngår kompromisser - som i forhandlinger om en handels- eller businessavtale. Her tar de feil. Russerne tenker ikke slik, reagerer ikke på den måten. Russere er besatt av makt- og macho-forestillinger. De respekterer ikke en svakere motstander. De vil bruke alle knep i boka for å unngå å miste ansikt. De russiske lederne vet de står svakt, økonomisk, militært, politisk og moralsk. Vel kan de støtte en FN-undersøkelse av gassangrepet på sivilbefolkningen, parallelt med at de forsøker å fjerne alle bevis i samarbeid med Assad.

   Tillerson får neppe til en endring i russisk støtte til Assad-regimet. Til det er det investert for mye prestisje i Syria. Russland har en langsiktig plan for involvering i Midt-Østen, slikk de følger en systematisk linje for å destabilisere land på Balkan og de baltiske landene. Ikke bare der: Putin blander seg nå inn i de demokratiske prosessene i Vest-Europa med bestikkelser, finansiering av høyre-orienterte protestpartier, hacking og fake news.