Aftenpostens oppslag sist fredag med analyse av eksisterende lærernorm på landsbasis er et godt eksempel på myteknusing i en postfaktuell tid: To tredjedeler, faktisk rundt 70 prosent, av norske kommuner oppfyller allerede en lærernorm, dvs. en lærer per 15 elever på 1-4. trinn. Setter man opp en norm på 16 elever per lærer, er det enda flere kommuner som alt nå er "innenfor". Men er det noen sammenheng mellom skoleprestasjoner og lærertetthet? Det ser ikke slik ut.
Det mest slående eksemplet på det er situasjonen i Finnmark, der kommunene stort sett oppfyller normen, men hvor elevene scorer desidert dårligst i skoleresultater på landsbasis. Årsaken er blant annet lærermangel (men også kultur), som fører til bruk av lærere uten godkjent utdannelse. Solbergregjeringen har i stedet satset på etterutdanning for å gjøre lærerne mer kompetente i jobben. Kommuner som ikke oppfyller en "norm" kan ofte vise til gode skoleresultater, ikke minst i hovedstaden der elever i de østlige bydelene med mange innvandrerbarn gjør det bedre enn andre elever mange steder i Norge.
Vanlige avislesere - og velgere - tror at kravet fra lærerhold og løfter om bedre resultater med flere lærere er en "quick fix" som løser alt. I virkeligheten glemmer man at Utdanningsforbundet først og fremst er en fagforening som har til oppgave å bedre arbeidsforholdene for medlemmene på deres arbeidsplasser. Da ser det greit ut med færre elever per lærer. Arbeidssituasjonen kan fortone seg lettere. Og dette er jo en fagforenings fornemste oppgave: Høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Men man må ikke tro at der er noe likhetstegn mellom lærertetthet og løsninger på skolenes utfordringer. Skole-Norge er noe langt mer enn fagforeningsstrev.
Av og til får man en mistanke om at lærerorganisasjoner skyver elevene foran seg i argumentasjonen for egne medlemmers arbeidsforhold.
Det er helt klart behov for tidlig innsats overfor elever (og enda tidligere, barn i barnehaven) som sliter og som ikke henger med, ikke minst språklig. At ressurser til slikt forebyggende arbeid skal være på plass på kommunenivå er både logisk og nødvendig. Men en rigid lærernorm? Man risikerer at kommuner som i dag gjør det bra til tross for lavere lærertetthet sløser bort ressurser som kunne ha vært satt inn der det trengs - på alle trinn. Fleksibilitet og høyere lærerkompetanse må være bedre enn strikte normer.
Arbeiderpartiets landsmøte er gått på limpinnen og har viklet seg inn i en av Skole-Norges seigeste myter. Men så fremstår også partiet mer og mer som et parti for offentlige ansatte, til fortrengsel for ansatte i det private, verdiskapende arbeids- og næringsliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar