Det postfaktuelle Arbeiderpartiet

Tro ikke at politiske partier og deres mikrofonstativer ikke drev med falske nyheter, halvsannheter og behendige utdrag av helheten før Donald Trump kom på banen. Den såkalte buskagitasjonen på arbeidsplassene, ryktespredning og ufine personangrep mot politiske motstandere har særlig DNA/LO og gammelkommunistrene i NKP drevet med så lenge jeg kan huske.

I nyere tid glapp Arbeiderpartiets opposisjons- og valgstrategi ut av sekken da daværende nestleder Helga Pedersen på årsmøtet til Vadsø Arbeiderparti (søndag 23. februar 2014) oppfordret forsamlingen til å drive svertekampanje mot den relativt nyinnsatte Solbergregjeringen. «Det er viktig at alle bidrar til å gjøre nettopp det», refererte partiavisen Finnmarken.

Har fulgt marsjordren

Etter den krasse reaksjonen på slike oppfordringer, trakk Pedersen seg skyndsomt tilbake og «beklaget» ordbruken, ikke direkte personlig, men via en rådgiver. Likevel sa hun det hun sa, og andre fulgte sikkert hennes marsjordre.

Det neste eksemplet kan være diskusjonen rundt reservasjonsretten for leger og helsepersonell mot å utføre svangerskapsavbrudd (medisinsk «abort»). Av samvittighetsgrunner. Det ble dokumentert at ingen kvinner ville miste sine rettigheter som følge av reservasjonen. Arbeiderpartiet benyttet anledningen til å hetse fram et bilde av at noen ønsket gamle dager tilbake, at kvinner ville bli nektet selvbestemt abort med den nye regjeringen. Løgnpropagandaen og svertekampanjen samlet ekstra mange under 1. mai-demonstrasjonene det året (2014). Den eneste som sto oppreist og avslørte løgnen, var tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. Det skjedde under et 1. mai-arrangement i Stavanger.

Enkle og falske slagord

Jeg ser klare tendenser til at enkle slagord med falsk innhold blir sendt ut fra Arbeiderpartiet og LO: «Nei til salg av Norge» (gjelder noe så enkelt som et visst statlig nedsalg i for eksempel Statoil – en prosess Stoltenberg-regjeringen begynte på med stor suksess). Det var under Arbeiderpartiets ledelse at tusenvis av mål forsvarseiendom ble solgt ut av den norske stat på 90-tallet.

Det er opposisjonens plikt og privilegium å kritisere regjeringen og påpeke svakheter i dens politikk. Men det bør ikke gjøres med halvsannheter og manglende respekt for helheten. Samtidig burde Ap-folk være store nok til å innrømme de gode sidene ved Solberg-regjeringen: En tidenes satsing på samferdselsutbygging, en overmoden kommunereform som partiet egentlig er for, men som man taktisk kritiserer, en politireform der man halvveis og haltende støtter opp, men sørger for å kritisere når det passer, en jernbanereform som man heller ikke støtter fordi LO-forbund er imot, men som opplagt vil være til fordel for ansatte og reisende når det kommer til stykket. De burde gi regjeringen honnør for bedre resultater i skolen og for at ventelisten på sykehusene er redusert med 80.000.

Burde rose regjeringen

De burde gi regjeringen ros for krafttaket overfor kreftpasienter, for en sterk opprustning både faglig og budsjettmessig i arbeidet innen rus og psykiatri, for den økte satsingen på helsesøstre i kommunene, for målrettede tiltak mot arbeidsledigheten spesielt på sørvestlandet, for et vesentlig løft for landets forsvar, beredskap og sikkerhet.

De burde anerkjenne regjeringens arbeid for nødvendig omstilling i næringsliv og når det gjelder effektivisering av offentlig virksomhet, for den markante økningen i bevilgninger til forskning, innovasjon og gründervirksomhet. De burde anerkjenne regjeringens forsvar for EØS-avtalen som gir norsk næringsliv adgang til et marked som omfatter 300 millioner mennesker. De burde applaudere regjeringens vedtak om å holde oljevirksomheten på et stabilt høyt nivå gjennom nye konsesjoner og letetillatelser, produksjon og eksport. Oljeinntektene er fundamentet for nordmenns høye velferdsnivå, trygder og materielle velstand.

Vi skriver ennå januar 2017. Jeg regner med mange flere »trumper» fra Arbeiderpartiet i månedene fremover.