Tro
ikke at politiske partier og deres mikrofonstativer ikke drev med
falske nyheter, halvsannheter og behendige utdrag av helheten før
Donald Trump kom på banen. Den såkalte buskagitasjonen på
arbeidsplassene, ryktespredning og ufine personangrep mot politiske
motstandere har særlig DNA/LO og gammelkommunistrene i NKP drevet
med så lenge jeg kan huske.
I
nyere tid glapp Arbeiderpartiets opposisjons- og valgstrategi ut av
sekken da daværende nestleder Helga Pedersen på årsmøtet til
Vadsø Arbeiderparti (søndag 23. februar 2014) oppfordret
forsamlingen til å drive svertekampanje mot den relativt nyinnsatte
Solbergregjeringen. «Det er viktig at alle bidrar til å gjøre
nettopp det», refererte partiavisen Finnmarken.
Har fulgt marsjordren
Etter
den krasse reaksjonen på slike oppfordringer, trakk Pedersen seg
skyndsomt tilbake og «beklaget» ordbruken, ikke direkte personlig,
men via en rådgiver. Likevel sa hun det hun sa, og andre fulgte
sikkert hennes marsjordre.
Det
neste eksemplet kan være diskusjonen rundt reservasjonsretten for
leger og helsepersonell mot å utføre svangerskapsavbrudd (medisinsk
«abort»). Av samvittighetsgrunner. Det ble dokumentert at ingen
kvinner ville miste sine rettigheter som følge av reservasjonen.
Arbeiderpartiet benyttet anledningen til å hetse fram et bilde av at
noen ønsket gamle dager tilbake, at kvinner ville bli nektet
selvbestemt abort med den nye regjeringen. Løgnpropagandaen og
svertekampanjen samlet ekstra mange under 1. mai-demonstrasjonene det
året (2014). Den eneste som sto oppreist og avslørte løgnen, var
tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. Det skjedde under et 1.
mai-arrangement i Stavanger.
Enkle og falske slagord
Jeg
ser klare tendenser til at enkle slagord med falsk innhold blir sendt
ut fra Arbeiderpartiet og LO: «Nei til salg av Norge» (gjelder noe
så enkelt som et visst statlig nedsalg i for eksempel Statoil – en
prosess Stoltenberg-regjeringen begynte på med stor suksess). Det
var under Arbeiderpartiets ledelse at tusenvis av mål
forsvarseiendom ble solgt ut av den norske stat på 90-tallet.
Det
er opposisjonens plikt og privilegium å kritisere regjeringen og
påpeke svakheter i dens politikk. Men det bør ikke gjøres med
halvsannheter og manglende respekt for helheten. Samtidig burde
Ap-folk være store nok til å innrømme de gode sidene ved
Solberg-regjeringen: En tidenes satsing på samferdselsutbygging, en
overmoden kommunereform som partiet egentlig er for, men som man
taktisk kritiserer, en politireform der man halvveis og haltende
støtter opp, men sørger for å kritisere når det passer, en
jernbanereform som man heller ikke støtter fordi LO-forbund er imot,
men som opplagt vil være til fordel for ansatte og reisende når det
kommer til stykket. De burde gi regjeringen honnør for bedre
resultater i skolen og for at ventelisten på sykehusene er redusert
med 80.000.
Burde rose regjeringen
De
burde gi regjeringen ros for krafttaket overfor kreftpasienter, for
en sterk opprustning både faglig og budsjettmessig i arbeidet innen
rus og psykiatri, for den økte satsingen på helsesøstre i
kommunene, for målrettede tiltak mot arbeidsledigheten spesielt på
sørvestlandet, for et vesentlig løft for landets forsvar, beredskap
og sikkerhet.
De
burde anerkjenne regjeringens arbeid for nødvendig omstilling i
næringsliv og når det gjelder effektivisering av offentlig
virksomhet, for den markante økningen i bevilgninger til forskning,
innovasjon og gründervirksomhet. De burde anerkjenne regjeringens
forsvar for EØS-avtalen som gir norsk næringsliv adgang til et
marked som omfatter 300 millioner mennesker. De burde applaudere
regjeringens vedtak om å holde oljevirksomheten på et stabilt høyt
nivå gjennom nye konsesjoner og letetillatelser, produksjon og
eksport. Oljeinntektene er fundamentet for nordmenns høye
velferdsnivå, trygder og materielle velstand.
Vi
skriver ennå januar 2017. Jeg regner med mange flere »trumper» fra
Arbeiderpartiet i månedene fremover.
Godt skrevet, Bjørn, men jeg tviler på at noen AP-folk vil anerkjenne noe som helst av de Solberg & co har utrettet!
SvarSlett