Lykke til, AUF

Det nærmer seg 22. juli, fire år etter terrorangrepet mot AUF-deltagerne på Utøya og mot Høyblokken i regjeringskvartalet. Den ufattelige tragedien gjorde et dypt og varig inntrykk på oss alle. Det var med sjokk og vantro vi mottok meldingen om den bestialske og feige massakren mot forsvarsløse mennesker. De kyniske drapene med politiske og ideologiske motiver var det verste landet hadde opplevet siden annen verdenskrig. Særlig inntrykk gjorde det fordi de 69 ofrene på Utøya var så unge. De hadde livet og framtida foran seg. De var engasjert i arbeid for å gjøre landet bedre å bo i – ut fra arbeiderbevegelsens ståsted og verdigrunnlag.

   Samtidig var terroraksjonen et angrep på våre felles verdier. Det var et angrep på åpenheten, demokratiet, ytringsfriheten, den norske væremåten. Titusener gikk ut i gatene for en fredelig markering av disse felles verdiene. Rosetogene ble lagt merke til verden over. Vi var og er klar over at alle spillereglene her var blitt brudt. Vold erstattet den åpne dialogen, respekten for meningsmotstandere, en anstendig samfunnsdebatt.

   Det er ikke sånn vi vil ha det her i landet. Og derfor er det godt å se at AUF`erne er i ferd med å ta Utøya tilbake, gjeninnføre leirfølelsen og de gamle tradisjonene. Det er all mulig grunn til å ønske Arbeidernes Ungdomsfylking lykke til med årets leir og de som vil komme i årene framover.

   La oss i disse dager heller ikke glemme at i tillegg til de 69 drepte fikk mange alvorlige fysiske skader og traumatiske lidelser som vil vare lenge. Det er en klar plikt å sørge for at denne delen av ofrene får den støtte og oppfølging de trenger – uansett hvor lenge tilstanden varer.

   Det rapporteres at interessen for medlemskap i de politiske partienes ungdomsorganisasjoner er stigende, og også her er det grunn til å applaudere. Ungdommens engasjement er avgjørende og viktig for at de demokratiske tradisjonene våre skal fornyes og føres videre. Det skal bli spennende å se om den fornyede interessen for samfunnsspørsmål slår ut i høyere valgdeltagelse blant førstegangsvelgere i september.

   Det foreslåtte dokumentasjonssenteret i regjeringskvartalet der åtte mennesker mistet livet er etter mitt syn både en riktig og viktig markering og synliggjøring av terrorens innerste vesen og virkninger. Selvsagt står man i fare for at stedet blir et kultsted for syke mennesker med varig svekkede sjelsevner. Den faren tror jeg kan motarbeides og håndteres på en god måte. Massakren på Utøya og i Oslo sentrum roper etter konkret dokumentasjon, et sted der ikke minst unge mennesker kan få et usminket møte med verdens ondskap.

   For alle andre vil utstillingen av terroristens utstyr og hjelpemidler være en alvorlig påminnelse om hva vi ikke vil ha og ikke vil tillate i Norge. Et «aldri mer»-varsku, en oppfordring til å skjerpe beredskapen, mentalt og praktisk.

   Det skylder vi de 77, og de som fortsatt lider.