Buskagitasjon på nettet

I alle valgkamper dukker det opp innslag som i gamle dager ble kalt buskagitasjon. Jeg husker den fra store arbeidsplasser i form av løpesedler, interne resolusjoner og opprop, og som «hviskekampanjer» fra munn til munn: ryktespredning, konspirasjonsteorier, ville overdrivelser for å ramme en politisk motstander.

   Sjelden kom buskagitasjonen opp til den offisielle overflaten i form av leserbrev i avisene eller i radioens og fjernsynets debattprogrammer. Der var risikoen for å bli tatt med buksa nede for stor. Løgner ville bli smadret lik trollet som sprakk i møte med sannhetens lys.

Agitasjon i sosiale medier

I vår tid har buskagitasjonen tatt form av innlegg og annonser på sosiale medier. Det følgende er bare ett eksempel: «Søndag – Alle vil ha den, bortsett fra regjeringen: De blå-blå vil at søndagen skal bli hverdag. Etter 991 å skal hvile- og helligdagen vårt bort. Det skal også et stort antall faste jobber. De skal bli midlertidige. Vi i Arbeiderpartiet og LO vil gjøre det vi kan for å stoppe dette lokalt! Stem på søndagsfri og faste jobber. Stem Arbeiderpartiet.»

   Propagandistene i Arbeiderpartiet og LO sprer disse løgnene til sine kandidater lokalt, særlig ordførerkandidatene, som sprer videre på Facebook. Man skyr ingen midler, alt er tillatt i forsøk på å beholde eller erobre makten.

Frivillig åpent

Det regjeringen har foreslått, er som kjent at de forretninger som ønsker det, skal få holde åpent på søndager, helt eller delvis. Ingen er nødt til å holde åpent. Marked og etterspørsel vil avgjøre om det er økonomisak grunnlag for det. Er ikke fortjenesten høy nok, holder man stengt. Ingen forbruker er tvunget til å handle. Det er opp til hver enkelt av oss om vi vil benytte adgangen. Selv tilhører jeg dem som ikke kommer til å handle på søndag.

   For ansatte vil søn- og helligdagstillegg selvfølgelig gjelde. Så får de tilsvarende fri på andre ukedager. Arbeidstidsbestemmelsene blir som før. Adgangen til å pålegge ansatte å jobbe på søndager er begrenset av loven. Det totale antall på årsbasis kan ikke overskrides. Som i dag. Høyst sannsynlig vil en rekke skoleungdommer og studenter, og andre unge mennesker få søndagsjobbene som en ekstrainntekt eller som inngang til faste jobber i arbeidslivet.

Kommunene vil bestemme

Det er ikke flertall på Stortinget for å innføre adgang til søndagshandel på generell, nasjonal basis (i likhet med tiggerforbudet). Det som antagelig vil skje, er at hver enkelt kommune vil få avgjøre saken ut fra demokratisk saksgang og lokale forhold. En lang rekke kommuner har under høringsrunden uttalt at de ikke ønsker søndagshandel lokalt. Det vil si: Man vil ikke ha utvidet adgang til søndagshandel. For vi vet jo at bensinstasjoner og små dagligvareforretninger (Brustad-buene) pluss blomsterbutikker og havesentra allerede får lov til å holde åpent på søndager. Det skaper skjev, urettferdig konkurranse og er et argument for å utvide adgangen for alle som ser seg tjent med det.

Turistkommuner

Dessuten har vi såkalte «turistkommuner» her i landet – 85 i alt – som har gitt forretningene lov til å holde åpent – helt eller delvis, i hele eller deler av året. Undersøkelser av hvordan dette virker, viser at en «åpen» turistkommune ikke tvinger nabokommunene til å gjøre det samme: Handelen der taper ikke omsetning pr. forbruker. «Smitteeffekten» er overstadig overdrevet i debatten.

   Det er ikke påvist at folk går mindre i kirken, dropper søndagsturen, går mindre på besøk til venner og familie, ikke deltar i idrettsaktiviteter eller lager mindre vafler på dugnad innen frivilligheten som følge av søndagsåpne butikker i turistkommunene.

På vei til eller fra

Det som antagelig vil skje (med henvisning blant annet til Danmark) er at folk (som har behov for det) slenger innom en butikk på vei til eller fra dagens søndagsaktiviteter. Bilen bruker de uansett på vei til søndagsturen eller til kirken. Søndagen som annerledesdag blir hva du og jeg gjør den til.

   For tre år siden ble adgangen til søndagshandel som kjent gjort almen i Danmark. Motstanden var tilsynelatende stor. Ikke minst butikker innen «LO-familien» (samvirkelagene, kooperasjonen) dømte forslaget nord og ned. I dag har kooperasjonen i Danmark snudd og er for søndagsåpent. Åtte av 10 dansker støtter søndagsåpent og vil ikke ha de gamle reglene tilbake, selv om flertallet imot var stort for tre år siden. Den sosialdemokratiske regjeringen drømte ikke om å gjeninnføre forbud mot søndagshandel. En rekke nye jobber i varehandelen er skapt.

Midlertidige jobber

Verre enn dette eksemplet på buskagitasjon, er påstanden om at «et stort antall faste jobber skal bort» slik LO og Arbeiderpartiet hevder i sosiale medier. Ved et enkelt tanketrick antyder man at de som nå har fast ansettelse, vil få stillingene sine omgjort til midlertidige. Det er løgn. Jeg gjentar: løgn. Utvidet adgang til midlertidige stillinger vil først og fremst gjelde dem som ikke er i jobb, og som strever med å få en fot innenfor arbeidslivet. Det er mindre risiko for en arbeidsgiver å ansette en person midlertidig dersom bedriftens økonomi i en periode er usikker, man nettopp har startet en bedrift eller det er snakk om sesongmessige svingninger i produksjonen.

Nye muligheter

Erfaringer viser at de som først blir ansatt midlertidig, i løpet av relativt kort tid får fast jobb. Midlertidige ansettelser er et håndslag til særlig funksjonshemmede, innvandrere, ungdom med «hull i CV`en» og andre som har problemer med å skaffe seg sin første jobb. LO bryr seg lite om disse gruppene, for de er ikke medlemmer av faaagforeninga. LO er en medlemsorganisasjon for dem som allerede er i jobb.

   Og Arbeiderpartiet gjør som LO sier. Det er LO som holder partiet og dets valgkamp oppe gjennom millionbevilgninger, hentet fra medlemmenes kontingentpenger.