Er
det flere enn jeg som lenge har stusset over at de rødgrønne, og
spesielt kampfellene Arbeiderpartiet/LO, i denne valgkampen har
blinket ut privat næringsliv, private helsetilbud, private skoler og
privat og offentlig samarbeid i veiutbygging som noe nær fanden
selv?
Noe
av svaret kan være å finne i en undersøkelse selveste Klassekampen
har foretatt. Avisen har gjennomgått samtlige stortingskandidater i
de de 13 partiene som stiller til valg i alle fylker, i alt 4.081
personer. Det viser seg at nær 42 prosent av Arbeiderpartiets
kandidater enten er offentlig ansatte, eller har Forsvaret som
arbeidsgiver. I befolkningen som helhet er tallet 6,1 prosent.
Prioriteringer
Når
så mange Ap-kandidater er ansatt i det offentlige, påvirker det
selvsagt hva de synes er viktig å prioritere i politikken: Det
gjelder å fremme offentlig ansattes interesser på bekostning av
private løsninger. Det er om å gjøre å utvide tallet på
offentlige, «trygge» stillinger, altså øke byråkratiet. Mange
som er knyttet til kommunale og fylkeskommunale skoler, er forledet
til å tro at konkurransen fra private tilbud vil svekke fellesskolen
(som Høyre og de andre borgerlige partiene snarere vil styrke). De
som er ansatt i helsevesenet, ønsker ikke private tilbud der, selv
om kapasiteten i det offentlige helsevesenet er for liten, og køer
og ventelister har økt de siste åtte årene. «Det offentlige»,
pappa stat og mamma kommune, skal styre og stelle mest mulig, fordele
goder, kreve inn høye skatter og avgifter for så å dele ut det som
blir igjen når lønna til de offentlig ansatte er trukket fra.
Flest bondekandidater
Samme
undersøkelse viser at Fremskrittspartiet har flere kandidater fra
sekundærnæringene (industri og annen produksjon) – 8 prosent –
mot Arbeiderpartiets 7,1 prosent. Sosialistisk Venstreparti har
høyest andel lærere, og Senterpartiet størst andel bønder
(surprise, surprise!).
Kristelig
Folkeparti har forresten den høyeste andelen kandidater med høyere
utdanning, Venstre følger like bak, og deretter kommer Høyre.
Et
annet «funn» i kandidatgjennomgangen, er at Arbeiderpartiet har de
høyest lønnede kandidatene (!). Nær 73 prosent
tjener over 500.000 kroner. I Høyre er det 66,5 prosent som passerer
denne terskelen. I Norge er gjennomsnittslønnen 470.900 kroner i
året. To av tre Frp-kandidater ved valget i høst er menn som tjener
godt.
Myter for fall
Andre
myter står for fall. Nær halvparten av medlemmene i LO`s nest
største forbund, Fellesforbundet, sier de vil stemme borgerlig ved
det kommende valget (Ipsos MMI, laget på oppdrag for forbundet).
Dette er vel og merke medlemmer som er ansatt i privat sektor. Går
vi til Fagforbundet (offentlig ansatte medlemmer) er nok
oppslutningen om den rødgrønne regjeringen større. Og det er dette
forbundet som altså rekrutterer de fleste stortingskandidatene for
Arbeiderpartiet. Men det er grunn til å spørre: Vil de arbeide for
landets interesser, eller de offentlige ansattes interesser? Selvsagt
vil de svare at motsetningen ikke eksisterer. Det som er i det
offentliges interesse, er også best for landet - noe vi andre setter
et stort spørsmålstegn ved.
Ap kraftig tilbake
Arbeiderpartiet
går tilbake hele 15 prosent i oppslutning blant Fellesforbundets
medlemmer sammenlignet med valget i 2009. Høyre er den store
vinneren. Stadig færre LO-organiserte i privat sektor tror på
skremselspropagandaen om at Høyre i regjering vil brutalisere
arbeidslivet eller fjerne rettigheter for arbeidstakerne. Medlemmene
i forbundet skjelner mellom det å organisere seg for å oppnå bedre
lønns- og arbeidsvilkår, og det å kaste seg ut i partipolitikken
gjennom millionbevilgninger til Arbeiderpartiets valgkamp fra
medlemskontingenten også de borgerlige medlemmene betaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar