Her er forklaringen

Er det flere enn jeg som lenge har stusset over at de rødgrønne, og spesielt kampfellene Arbeiderpartiet/LO, i denne valgkampen har blinket ut privat næringsliv, private helsetilbud, private skoler og privat og offentlig samarbeid i veiutbygging som noe nær fanden selv?

Noe av svaret kan være å finne i en undersøkelse selveste Klassekampen har foretatt. Avisen har gjennomgått samtlige stortingskandidater i de de 13 partiene som stiller til valg i alle fylker, i alt 4.081 personer. Det viser seg at nær 42 prosent av Arbeiderpartiets kandidater enten er offentlig ansatte, eller har Forsvaret som arbeidsgiver. I befolkningen som helhet er tallet 6,1 prosent.

Prioriteringer

Når så mange Ap-kandidater er ansatt i det offentlige, påvirker det selvsagt hva de synes er viktig å prioritere i politikken: Det gjelder å fremme offentlig ansattes interesser på bekostning av private løsninger. Det er om å gjøre å utvide tallet på offentlige, «trygge» stillinger, altså øke byråkratiet. Mange som er knyttet til kommunale og fylkeskommunale skoler, er forledet til å tro at konkurransen fra private tilbud vil svekke fellesskolen (som Høyre og de andre borgerlige partiene snarere vil styrke). De som er ansatt i helsevesenet, ønsker ikke private tilbud der, selv om kapasiteten i det offentlige helsevesenet er for liten, og køer og ventelister har økt de siste åtte årene. «Det offentlige», pappa stat og mamma kommune, skal styre og stelle mest mulig, fordele goder, kreve inn høye skatter og avgifter for så å dele ut det som blir igjen når lønna til de offentlig ansatte er trukket fra.

Flest bondekandidater

Samme undersøkelse viser at Fremskrittspartiet har flere kandidater fra sekundærnæringene (industri og annen produksjon) – 8 prosent – mot Arbeiderpartiets 7,1 prosent. Sosialistisk Venstreparti har høyest andel lærere, og Senterpartiet størst andel bønder (surprise, surprise!).

Kristelig Folkeparti har forresten den høyeste andelen kandidater med høyere utdanning, Venstre følger like bak, og deretter kommer Høyre.

Et annet «funn» i kandidatgjennomgangen, er at Arbeiderpartiet har de høyest lønnede kandidatene (!). Nær 73 prosent tjener over 500.000 kroner. I Høyre er det 66,5 prosent som passerer denne terskelen. I Norge er gjennomsnittslønnen 470.900 kroner i året. To av tre Frp-kandidater ved valget i høst er menn som tjener godt.

Myter for fall

Andre myter står for fall. Nær halvparten av medlemmene i LO`s nest største forbund, Fellesforbundet, sier de vil stemme borgerlig ved det kommende valget (Ipsos MMI, laget på oppdrag for forbundet). Dette er vel og merke medlemmer som er ansatt i privat sektor. Går vi til Fagforbundet (offentlig ansatte medlemmer) er nok oppslutningen om den rødgrønne regjeringen større. Og det er dette forbundet som altså rekrutterer de fleste stortingskandidatene for Arbeiderpartiet. Men det er grunn til å spørre: Vil de arbeide for landets interesser, eller de offentlige ansattes interesser? Selvsagt vil de svare at motsetningen ikke eksisterer. Det som er i det offentliges interesse, er også best for landet - noe vi andre setter et stort spørsmålstegn ved.

Ap kraftig tilbake

Arbeiderpartiet går tilbake hele 15 prosent i oppslutning blant Fellesforbundets medlemmer sammenlignet med valget i 2009. Høyre er den store vinneren. Stadig færre LO-organiserte i privat sektor tror på skremselspropagandaen om at Høyre i regjering vil brutalisere arbeidslivet eller fjerne rettigheter for arbeidstakerne. Medlemmene i forbundet skjelner mellom det å organisere seg for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår, og det å kaste seg ut i partipolitikken gjennom millionbevilgninger til Arbeiderpartiets valgkamp fra medlemskontingenten også de borgerlige medlemmene betaler.