Hemmelige tjenester I

Dette er et spørsmål først og fremst for historikere, ikke politikere: Hvorfor er ikke den rødgrønne regjeringen opptatt av å få klarlagt om der fantes nordmenn som svek eller sviktet sitt land under den kalde krigen? Som motarbeidet vårt demokrati og samarbeidet med diktaturet? Eller for å si det mer konkret og direkte: Var det noen blant oss som hadde intim kontakt med det hemmelige politiet i Øst-Tyskland, Stasi, i etterkrigstiden frem til 1989? Kanskje uten å vite det selv?

Svaret finnes

Svaret ligger gjemt i de 11 hyllekilometerne med arkiver som tilhørte Stasi og som er sikret for ettertiden. Men dette svaret synes nåværende regjering ikke interessert i.

Høyres stortingsrepresentant Anders Wærp har vært opptatt av saken i flere år. I en interpellasjon i Stortinget til justisministeren spurte han om regjeringen vil be om å få alle opplysninger som angår Norge og norske borgere ut av det såkalte Rosenholz- (Stasi-)arkivet. I de kaotiske dagene rundt rivingen av Berlinmuren og tiden etterpå klarte CIA å skaffe seg kontrollen over denne interessante informasjonsbasen.

Virkelige og fiktive navn

Arkivet inneholder kodenavn, virkelige navn og flere nøkkelopplysninger som gjør det mulig å finne ut om det var nordmenn som samarbeidet med Stasi. Til Høyres medlemsblad «Muligheter» uttalte Anders Wærp dette tidligere i år, som sitat fra interpellasjonsdebatten:

   - En del nordmenn ble fascinert av de kulissene som ble reist av østblokken. Så ikke disse nordmennene undertrykkelsen bak disse kulissene? Trodde man at Berlinmuren ble reist for å beskytte østtyskerne? Trodde man at de som ble skutt under fluktforsøk til Vesten var fiender av den rette tro?

Hadde sine tilhengere

Jeg er enig med Wærp i at det er viktig å dokumentere og avsløre diktaturets metoder. Det er ingen tvil om at DDR hadde sine tilhengere i Norge, til tross for at regimets brutalitet var velkjent. Den faktabaserte historiske dokumentasjonen kan bli et betydningsfullt hjelpemiddel i demokratiutvikling og bekjempelse av ekstremisme. Den representerer en forebygging mot farene ved svermeri for totalitære tanker.

   I perioden 1969-89 rapporterte mer enn 300 Stasi-agenter om norske forhold. Ikke alle disse var norske. I alt ble 1.920 rapporter sendt til det kommunistiske Øst-Tyskland, som i denne perioden måtte sees på som en fiendtlig stat. Rundt 85 prosent av rapportene gjaldt politiske forhold, opplysninger om Forsvaret og etterretningstjenestene i Norge. Men ingen av agentene er dømt, rett og slett fordi man ikke har de virkelige navnene på norske statsborgere som eventuelt var avsendere, eller som var kilder for rapportene.

"Nærmere undersøkelser"

Som svar på interpellasjonen sa justisminister Grete Faremo: «Vi har behov for å gjøre nærmere undersøkelser og vurderinger før vi konkluderer om de problemstillingene som reises i interpellasjonen». Siden har visst ingenting skjedd, iallfall ikke noe som er offentlig kjent.

   Saken og problemstillingen er delikat og kan bli pinlig for noen. Regjeringen bør derfor raskt ta stilling til spørsmålene som er reist av Wærp. Om ikke noe annet bør faghistorikere få adgang til Rosenholz-arkivet. Om det er grunnlag for et rettslig oppgjør mot enkeltpersoner, er ikke så viktig for undertegnede, selv om det er et poeng for Wærp – før foreldelesfristen er ute.

   Det som er bekymringsfullt, er regjeringens tilsynelatende passivitet i saken. Det er vanskelig å forstå dens tilbakeholdenhet, og hvorfor det er så viktig å foreta så mange «nærmere undersøkelser og vurderinger».