Tinget og Tangen

Vår kommende oljefondssjef, Nicolai Tangen, tok siste stikk og oppnådde fullstendig seier i den for Stortinget pinlige affæren rundt hans arbeidsavtale med hovedstyret i Norges Bank. Han tiltrer 1. september. 

"Førsteutkastet" til avtale var egentlig tilstrekkelig når det gjelder å skille privatøkonomi fra rollen som sjef for oljefondet. Det er hovedstyret og sjefen i sentralbanken som har kompetansen og intern og ekstern utredningsekspertise i det viktige spørsmålet om Tangen på noen måte - i rollen som oljefondssjef - hadde mulighet for å gjøre disposisjoner som også ville gavne hans privatøkonomi gjennom AKO Foundation. De vanntette skott var egentlig sveiset ferdig, og han kunne uten videre ha tiltrådt stillingen.

Men så har altså banken et representantskap (tilsynsorgan på vegne av Stortinget) på 15 medlemmer, som mente noe annet. Det er interessant å se på hvem som egentlig sitter i dette tilsynsorganet, hvilken bakgrunn medlemmene har og hvilke kunnskaper de har om internasjonale investeringsstrategier og finjus rundt rolleblanding.

Varierte CV`er

En rask gjennomgang av medlemmenes CV`er får en til å sperre øynene opp. Bare et lite mindretall har vært eller er involvert i næringsliv, finans og internasjonale investeringer. 14 av dem har politikerkarrierer bak seg. De fleste har sittet på Stortinget, noen har vært litt lenger oppe i systemet som statssekretærer, statsråder og en har til og med vært stabssjef ved statsministerens kontor. For flere av dem gjelder det at de er typiske broilere som er alet opp i partiapparat, kommunestyrer og fylkesting - før de altså endte i nasjonalforsamlingen i kortere eller lengre perioder. De fleste er ikke blant våre mest markante og kjente folkevalgte.

Slik jeg leser utnevnelsene til Norges Banks representantskap, dreier dette seg i all hovedsak om belønningsverv for "lang og tro tjeneste" i politikken, verv som gir en myk overgang til lavere inntektsnivå like før pensjonering.

Omtrent som utnevnelsene til fylkesmenn - et offentlig byråkratisk verv vedtatt i statsråd med en noenlunde fordeling på partitilhørighet etter velgeroppslutning. Representantskapet tåler godt sammenligning med et supperåd.

Fra de fleste partier

Blant medlemmene finner vi 4 tidligere Ap-politikere, 3 Høyre-folk, 2 fra Frp, 2 fra Senterpartiet, 1 med Venstrebakgrunn, 1 fra KrF og 1 fra SV. De har tidlig i sine liv drevet barne- og ungdomsarbeid, vært i  eiendomsbransjen, skolen (en har vært lektor, en annen adjunkt), et par har befalsutdannelse fra Forsvaret, en har vært sykepleier - og en har jobbet som journalist i A-pressen før rikspolitikken kalte.

En skikkelig farveklatt og regnbuespredning, men med liten erfaring fra det området de skal overvåke på vegne av Stortinget.

Det var altså dette tilsynsorganet som valgte å stikke kjepper i hjulet kombinert med utlegging av snubletråder i forhold til Tangens tiltredelse. De 15 medlemmene rapporterer altså til Stortingets finanskomite, der det sitter mange dyktige mennesker. Komiteen måtte selvsagt ta rapporten alvorlig. Og hvilket alvor!

En venstreaksjon

Jeg ser for meg at det var opposisjonens representanter i finanskomiteen som tok initiativ og satte seg i høygir for å svekke Nicolai Tangens posisjon etter høytidelig stortingshøring og representantskapets innledende muntlige uttalelser. Av uforståelige grunner falt resten av komiteen inn i folden.

Hvorfor? Ville han kunne berike seg gjennom å være toppsjef i oljefondet? Nei, ikke ifølge sentralbanksjef og hovedstyre. Men han var rik fra før! Som kjent er det blant nordmenn ikke så rent få hvis viktigste drift er misunnelsen. Det sies at den til og med overgår kjønnsdriften. 

Tangen er nemlig en reinspikka `kapitalist. Han startet med to tomme hender og er blitt milliardær. Skummelt og politisk ukorrekt. Det må bare innrømmes at slike holdninger er en motivasjonsfaktor når noen i ledende samfunnsroller skal "tas".

Representantskapets leder, med Høyrebakgrunn, kom med oppsiktsvekkende meningsytringer som ga ytterligere vann på mølla. Uttalelsene var feilaktige, opplysninger var ikke korrekte og de var svært mistenkeliggjørende. Det verste var påstanden om at sentralbankloven kunne være brutt. Beskyldningen var så løs og dårlig underbygget at den ikke kom med i den skriftlige rapporten til finanskomiteen.

Politisk press, og lover og regler

Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner har skrevet en utmerket analyse av sakens viktigste sider. Han konklusjon er: "Hvis Stortinget skal gripe inn i en lovlig inngått arbeidsavtale, må Stortinget selv følge lover og regler. Det har ikke skjedd i dette tilfellet".

Han mener Stortinget har bidratt til å presse frem en "løsning" (at Tangen overdrar hele sin formue til AKO Foundation og setter pengene i banken) på en ureglementert måte. Det har svekket både Norges Banks uavhengighet og forutsigbarheten til hele styringssystemet.

Når vil Stortinget kunne følge opp denne tråden i andre og senere tilfelle? Det er rett og slett en skummel utvikling i det norske demokratiet.

Var det bare finanskomiteens medlemmer som tok representantskapets rapport for god fisk? Og at resten av representantene var uskyldige tilskuere? Nei. Denne type store, prinsipielle og betente saker blir drøftet i samtlige partiers gruppemøter og får en konklusjon her. Finanskomiteens medlemmer må ha fått ryggstøtte fra samtlige partier. Jeg ser ikke bort fra at både finansminister og statsminister har gitt signaler som førte til at en ny arbeidsavtale ble presset frem.

Lykke til, Tangen

Selv ønsker jeg Nicolai Tangen lykke til som oljefondssjef. Han har kvalifikasjonene, holdningene og innsikten som skal til for å øke olje-(pensjons-)formuen til beste for det norske velferdssamfunnet i stort. Vi har sett hvor viktig oljefondet har vært under pandemikrisen. Det er en formidabel støtpute mot andre senere kriser. De som vil avvikle olje- og gassproduksjonen fortere enn svint vet ikke hva de snakker om. Selv om fondets avkastning i dag kommer fra en rekke andre investeringsobjekter. 

Det er snakk om hundretusener av arbeidsplasser, om distriktspolitikk, om teknologiutvikling som kommer mange andre sektorer til gode.

I årene som kommer, vil vi helt sikkert få vite flere detaljer rundt Tangen-bråket: Hvem som tipset VG om et flybårent seminar i høy prisklasse, hvem som har forsynt tabloidpressen med forslag til angrepsvinkler. Jeg tipper at noen av de forsmådde som søkte samme stilling men ikke fikk den, har spilt en rolle.

Tillit til Norges Bank og Oljefondet nasjonalt og internasjonalt har vært fremhevet som viktige ingredienser og motiv bak forsøket på å skvise ut Nicolai Tangen og forhindre at han tiltrådte. Det er i så fall en mistillit som er skapt av aktørene i debatten. Ikke av sentralbanksjef Øystein Olsen, ikke hovedstyret.

Og respekten for Stortinget? Den har alltid ligget dypt i min sjel. Men Tangen-saken har ført til at den er kraftig redusert.