Interessante ting skjer i Midt-Østen

Det skjer en interessant utvikling i Midt-Østen om dagen, lite påaktet og kommentert i norske medier, som antagelig er lamslått over det som har foregått de siste dagene og trenger tid til å områ seg.

Sist mandag slo nyhetsbomben ned: De forente arabiske emirater (på engelsk UAE, et forbund av sheikdømmer nordøst på den arabiske halvøy) publiserte beslutningen om at landet går inn i en normaliseringsprosess med Israel. En avtale, som USA har bidratt sterkt til, skal sørge for en fredsavtale, fulle diplomatiske forbindelser, etablering av direkte flyruter og utvidet samarbeid om investeringer, handel, turisme, helsevesen, jordbruk, miljøvern - og forsvar og sikkerhet.

Emiratene er ingen smågutt i klassen. Landet har den syvende største oljereserven i verden, har en sterk oljeøkonomi og relativt høy levestandard. Blant de 9 millioner som bor der, er det mange arbeidsinnvandrere fra en rekke muslimske land. Til og med palestinere fra Gaza og Vestbredden jobber i den føderale staten.

Oppsiktsvekkende utvikling

Det bemerkelsesverdige ved normaliseringen er at Israel, sammen med USA, ser ut til å ha oppnådd en avtale uten at Israel har måtte fire på arabiske krav helt siden 1967 - tilbaketrekking fra de landområdene landet erobret i 7-dagerskrigen. Den eneste konsesjonen den israelske regjeringen har gitt, er at planene om å iverksette formell israelsk suverenitet i Jordan-dalen er lagt på hylla (ikke nødvendigvis skrinlagt for godt).

Andre arabiske gulfstater som Oman og Bahrain synes å telle på knappene om de skal følge etter. I de aller siste timene er det kommet signaler fra Sudans militær-sivile overgangsregjering som går i samme retning - normalisering av forbindelsene med Israel.

Iran og andre regionale muslimske makter har selvsagt fordømt utviklingen og både kritisert og truet. Irans diktatoriske prestestyre har raslet med sablene og gjort Emiratene nærmest ansvarlig for det som fra nå av kan skje av økt militær spenning i gulfområdet, noe De forente emiratene har tatt skarp avstand fra. Med en stor og sterk amerikansk flybase i nettopp UAE er truslene fra Iran temmelig tomme og uinteressante.

Forbigått og isolert

Araberne ("palestinerne") i Gaza og på Vestbredden (selvstyremyndigheten) er i sjokk over utviklingen og utsiktene fremover og skriker selvsagt høyt om at en av deres arabiske venner har stukket dem i ryggen med en giftig kniv. Deres terrororganisasjoner Hamas og Fatah truer også med mottiltak, noe som neppe er populært blant vanlige palestinere. De har så vidt kommet seg til hektene igjen etter den fullstendige fadesen med opprør, demonstrasjoner og voldelige aksjoner langs grensen mot Israel for et par år siden, med mange liv tapt til ingen nytte.

Det er interessant at en fraksjon palestinere under ledelse av den UAE-bosatte Mohammed Dahlan har holdt seg temmelig passiv til nyheten om normalisering med Israel. Mohammed Dahlan var en fremtredende sikkerhetssjef og minister i Ramallah-regjeringen før han tapte en bitter politisk feide med Abbas-regimet. Han var den moderate konkurrenten til president Abbas og ledet "Den demokratiske reformbevegelsen".

Det hører med til historien at De forente arabiske emirater tidligere var en stor bidragsyter til den palestinske selvstyremyndigheten inntil 2013-14. Beløpet var på nær 90 millioner amerikanske dollar årlig.

Innen "det arabiske brorskapet" vil vi neppe få de sterke fordømmelsene denne gang. Araberlandene i Midt-Østen og Nord-Afrika kan komme med symbolske erklæringer, ikke mer.

Mistet sin store sjanse

Det virker nå som om palestinerne, under sine udemokratiske undertrykkelsesregimer Hamas og Fatah, er i ferd med å miste alt de kunne ha oppnådd gjennom den amerikanske fredsplanen som ble fremlagt i fjor: Økonomisk utvikling og bedret levestandard i bytte mot anerkjennelse av staten Israel og nedleggelse av våpnene.

Det er alvorlig fare for at toget går for de fattige og undertrykte palestinerne - fordi de har tyranniske og blodtørstige ledere som er fullstendig uforsonlige i striden med jødene.

Det skal bli interessant å se hva slags reaksjoner og uttalelser som etter hvert kommer fra den norske regjeringen og det politiske miljøet ellers. Venstresiden, som tradisjonelt er de aller mest Israel-fiendtlige og Palestina-vennlige, vil ventelig ikke støtte den begynnende normaliseringsprosessen for fred og samarbeid. Jeg har ikke spesielt stor tro på Solberg-regjeringen heller, men håper jeg tar feil akkurat der.