Norwegian på vingene igjen?

Mandag 4. mai var en dårlig dag for Aftenposten, og spesielt for kommentator Andreas Sletholm og ansvarlig redaktør Trine Eilertsen. Sletholm skrev tidlig i diskusjonen rundt regjeringens redningspakke for luftfarten at det slett ikke var noen selvfølge at Norwegian burde få hjelp fra fellesskapet. Selskapet var i en så elendig økonomisk forfatning at å låne det 2,7 milliarder kroner ikke kunne anbefales. Samme dag Aftenposten flagget dette standpunktet på lederplass (åpenbart godkjent av redaksjonsledelsen), bekreftet og utdypet Sletholm det overraskende standpunktet i Dagsnytt 18. Norwegian var så skakkjørt og hadde så mye gjeld at selskapet burde gå konkurs. Det hadde ikke livets rett.

Norwegian lyktes, så langt
Likevel: Mandag 4. mai lyktes Norwegian Air Shuttle mot alle odds å innfri myndighetenes krav til en redningsplanke i form av det avgjørende statlige lånet. Eierne, dvs aksjonærene, gjorde det som var nødvendig for å redde selskapet fra konkurs og opphørssalg. Kreditorene gjorde pengene de hadde til gode, om til eierandeler. Leasinghusene som leier ut flyene til Norwegian, gjorde om det de hadde til gode til aksjekapital. Man fikk altså til en ordning rundt obligasjonslånene, og det var helt avgjørende for å kunne overtale aksjonærene på den ekstraordinære generalforsamlingen til å støtte opp om redningsplanen. Mange har tapt mye, men alternativet fortonte seg mye verre. Det ble et overveldende flertall for ledelsens plan om refinansiering.
   Norwegian Air Shuttle kan nå starte den vanskelige og bratte take-off-operasjonen i takt med at europeiske og andre land åpner for normal flytrafikk til forretnings- og feriedestinasjoner. Det er all mulig grunn til å ønske selskapet lykke til. Mer om hvorfor senere.

Bort fra det liberalkonservative
Men for å gjøre meg ferdig med Aftenposten: På papiret har den gamle og tidligere stødige konservative avisen en liberalkonservativ formålsparagraf. Ved sin tiltreden som ny sjefredaktør antydet Trine Eilertsen at hun ville drøfte denne paragrafens ordlyd internt med sikte på endringer. Dette arbeidet bør hun sette fortgang i. Og konklusjonen bør være: Stryk den liberalkonservative formuleringen. Situasjonen nå er nemlig at avisen hver eneste dag ikke lever opp til forventningene paragrafen skaper. Man lurer leserne dersom de tror at paragrafen er veiledende for redaktører og journalister. I mai 2020 - og det har vært tilfellet i ganske mange år - har Aftenposten  utviklet seg i retning nærmest et sosialdemokratisk vassaue samtidig som MDG-journalistene har så stor innflytelse på det daglige utvalget av artikler, reportasjer, meningsytringer og lederkommentarer at hovedbudskapet er et helt annet enn liberalkonservativt.
   Det blir ikke "skikk" på Aftenposten før de Hilde Haugsgjerd-ansatte er gått ut på dato. Redaktør Haugsgjerd (2008-2013), som tidligere var medlem av Rød Ungdom, og svært aktiv i Rød Valgallianse og det kommunistiske AKP (m-l), klarte å drepe den konservative ånden i veggene og gjorde ansettelser som leserne plages med daglig. Hennes etterfølger hadde andre prioriteringer i sin ellers vellykkede redaktørtid.

Viktig å redde Norwegian
Så litt mer Norwegian. Hvorfor er det så viktig at et gjeldstynget norsk selskap i luftfarten overlever og leverer sine tjenester? Fordi Norwegian har gitt SAS-konsernet konkurranse innenlands og åpnet for at millioner av norske og utenlandske passasjerer har kunnet velge reise- og feriemål som bare "de rike" kunne tidligere. Norwegian har demokratisert luftfarten. Om ikke Norwegian hadde vært på vingene i Norge og i Skandinavia, ville vi helt sikkert blitt møtt med ågerpriser fra ordinære ruteflyselskaper. Norwegian har bydd SAS konkurranse og presset billettprisene ned. Det har vært en lettelse både for det offentliges økonomi, for næringslivet og for norske familier.

Har begått feil
Så må det riktignok sies at Bjørn Kjos og selskapets ledelse forøvrig har ført en dristig, for ikke å si dumdristig, linje i flere år. Konsernet er drevet med store underskudd og har flere ganger måttet ty til  nye emisjoner for å holde seg i luften. På den annen side kan selskapet neppe belastes for å ha satset på førstegenerasjonsflyene Dreamliner og 737-MAX. Om flyfabrikkene hadde holdt hva de lovet, ville Norwegian med disse flyene revolusjonert langdistanserutene og holdt prisene på et nivå som ville gitt enda flere "vanlige mennesker" rimelige flyreiser til andre verdensdeler - med gode utsikter til egen fortjeneste og utbytte for aksjonærene.
   Det er ikke gitt noen å kunne forutse slike problemer som Dreamliner og Max-flyene skapte. Norwegian var maksimalt uheldig i en kritisk fase. Så kom Coronaen. Ifølge selskapet lå 2020 an til å bli et bedre år enn de tre foregående. Og det var lite som tydet på noe annet i internasjonal luftfart og dermed Norwegians økonomisk utvikling. I stedet ble det altså bråstopp.

Gode arbeidsplasser
Så må det minnes om at Norwegian har skapt tusener på tusener av gode arbeidsplasser. Alle vi som har benyttet selskapets flyseter har vært svært fornøyd med avviklingen på bakken og servicen om bord. Det kan jeg si som i mange år har flydd med SAS, Widerøe, KLM, Ryanair, Wizz Air, British Airways, Air France, Emirates og en serie pakketurist-selskaper.
   Det er slett ikke alltid jeg er enig med Dagsavisens kommentatorer. Men de vurderingene jeg tirsdag 5. mai leste av politisk redaktør Lars West Johnsen var både opplysende, kloke og til å få forstand av: "Norge trenger Norwegian. Her går det ikke alltid et tog. Derfor er det bra at selskapet nå overlever." West Johnsen er selvfølgelig ikke bastant og skråsikker: Han minner om gjeldsbyrden på hele 50 milliarder kroner, og at konsernsjef Schram ikke kan hvile på halefinnene særlig lenge. "Mer turbulens venter i eventyret om Norwegian."
   Det har han sikkert rett i. Men han og Dagsavisen er iallfall villig til å gi Norwegian en sjanse, og ser de positive sidene ved flyselskapets drift og fortsatte eksistens. Den lykkeønskningen får Norwegian ikke i Aftenposten.