For alle som er opptatt av våpenhvile, fred og økonomisk utvikling i Midt-Østen, var nyheten om generalmajor Quasem Soleimanis død en gladmelding. Få enkeltpersoner i denne del av verden har vært ansvarlig for så mange terrorangrep og leverandør av krigsmateriell og ideologisk støtte til bevegelser som stifter uro og driver undergravende virksomhet i Irak, Libanon og Gaza. Soleimani drev fordekt krig gjennom militante grupper som Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon, og på Irans vegne støttet han det brutale Assad-regimet i Syria - alt i forståelse med preste-diktaturet i Iran.
Hans milits sto åpenbart bak angrepet på den amerikanske ambassaden i Teheran. I tillegg er amerikanske styrker angrepet 11 ganger i løpet av noen få måneder. Spesielt agrepet mot den amerikanske ambassaden var alvorlig, for en ambassade er å betrakte som terrirotoriet til det landet ambassaden representerer. Dersom det samme skjedde med en norsk ambassade, ville det være ensbetydende med et angrep mot Norge.
Et tap for Iran
President Trump og hans regjering og sikkerhetsrådgivere hadde fått nok, og sørget for å rydde den forhatte generalen av veien. Han kan selvsagt erstattes, men ikke med en person som har de samme egenskapene og ressursene og med de samme gode forbindelsene til Irans autoritære religiøse og verdslige toppsjikt.
Vi ser nå ganske klart at det ikke er Israel som er problemet i det kaotiske Midtøsten. Det er Iran som står bak det meste av uroen - pluss tyrannen Assad i Syria, som nådeløst har drept hundretusener av sine landsmenn siden 2014 og drevet millioner på flukt. Heller ikke han har kunnet drive sin brutale innbyrdeskrig og undertrykking av ethvert demokratisk initiativ uten støtte fra Iran.
Putin-propaganda i Norge
I forrige blogg pekte jeg på den ideologiske dreiningen som for tiden finner sted i Aftenposten under den nyansatte Trine Eilertsen som sjefredaktør. Hun åpnet for et Putin-propaganda-innlegg under Debatt og Meninger 4. januar - et innlegg proppfullt av løgn og fordreininger forfattet av bl.a. den spiondømte landsforræderen Arne Treholt.
Selv Aftenposten kunne ikke la den famøse kronikken bli stående uimotsagt. Men avisen har tilsynelatende for tiden ingen egne ansatte som er i stand til å svare opp løgnpropagandaen fra Russlands lakeier og apologeter. Eller man har ingen kommentatorer som ønsket å forsvare Norge, NATO og Vesten i dette spørsmålet. Så tyr man til den utmerkede Kjell Dragnes - avisens tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredaktør. Han gjorde en glimrende jobb i tilsvaret tirsdag 7. januar. Treholt og en som kaller seg professor ved Moskva-institusjonen "Higher School of Economics" blir satt ettertrykkelig på plass.
Intet nytt fra østfronten
Påstandene fra Treholt og Diesen er slett ikke nye. Tidligere Sovjetuninen og nå Russland har igjen og igjen forsøkt å få oss til å tro at Moder Russland er innringet av fiender som når som helst kan tenke seg å invadere og ødelegge fedrelandet ("Moder Russland"). USA er hovedfienden. Norge er med i fiendebildet. Faktum er imidlertid: Norge har, til tross for NATO-medlemskapet, lagt egendefinerte sikkerhetsmessige restriksjoner på seg selv ved å erklære seg atomvåpenfritt og ikke tillate andre lands baser på norsk jord i fredstid. Det må være mer enn nok som beroligelse. Både i 1949 og i 2020.
Dessuten: Dersom Vesten og NATO-landene virkelig hadde fiendtlige hensikter mot Russland - hvorfor gjorde man ikke fremstøt på 1990-tallet da Sovjet/Russland lå med brukket rygg etter økonomisk og miltær kollaps, da Russland var svakt og ubeskyttet, velstanden sank og fattigdommen bredte om seg? I stedet rustet så godt som alle NATO-land ned.
På den andre siden
Hva har skjedd og hva skjer på den andre siden av grensen? Mens NATO-land, spesielt Norge, altså rustet ned til nærmest et symbolforsvar på 1990-tallet og frem til Solbergregjeringen tok over i 2013, har utviklingen gått i stikk motsatt retning på russisk side i nord. Putin startet en storstilt opprustning og modernisering av landets krigsmaskin fra 2010, og har brukt 4.000 milliarder kroner for dette formålet. Imperiemakten Russland har skaffet seg flere ubåter, overflatefartøyer og fly, større og mer effektive landstridskrefter tett opptil norskegrensen. Det er særlig foruroligende at det er bygget opp en stor kapasitet for kombinerte angrepsoperasjoner på land - og ikke minst landgangsoperasjoner fra sjøsiden. Man skal ikke kaste mange blikk på kartet før en forstår at disse styrkene bare har ett mulig innsatsområde: Norskekysten.
Angrep på sivilsamfunnet
Også listige angrep mot det norske sivilsamfunnet er på gang: Med jevne mellomrom, og alltid når det øves i nord - langt fra russergrensen - setter russerne inn jammeoperasjoner som skaper ikke bare problemer, men alvorlige kriser for norsk sykehus- og ambulanseberedskap som får sine GPS-signaler forstyrret. Dette er en bevisst fiendtlig handling.
Som Dragnes ganske riktig skriver: Treholts og Diesens synspunkter er ren desinformasjon og helt i tråd med de russiske myndighetenes ensrettede nyhetsformidling og trollfabrikkenes lyssky virksomhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar