onsdag 20. mars 2019

Veiprising? Nei, takk!

En ny skatt, en økonomisk tilleggsbyrde for folk flest, kan være i ferd med å bli lurt inn bakveien av smarte poltikere som har fått kalde føtter etter de mange bompengeprotestene landet rundt.
   Høyres landsmøte vedtok å utrede saken. Utredningen bør konkludere med at veiprising ikke bør innføres. Hvorfor? Fordi et system med veiprising kommer til å bli en permanent skatt som i realiteten innføres av fiskale grunner, ikke ut fra for eksempel klima- eller miljøhensyn. Det blir den beryktede passasjeravgiften på flyreiser en gang til, den avgiften som bidro til at Rygge flyplass ble lagt ned og hundre arbeidsplasser forsvant. Avgiften som ble innført i sene nattetimer da statsbudsjettet skulle få flertall og da de borgerlige politikerne var stuptrøtte og knapt visste hva de gjorde. Avgiften har fått null virkning på flytrafikken. Den bare øker - nasjonalt og internasjonalt.

Ord med påfuglfjær
Det høres så vakkert ut: Bilister skal betale for den distansen de bruker bil på norske veier. Visstnok for å betale for slitasjen (avgiften skal gjelde både for biler med fossilt drivstoff og elbiler). Dette er tøv - av flere grunner. For det første er veiene våre bygget for at biler skal kjøre på dem, inklusive slitasje. I motsatt fall ville vi ikke anlagt veier, men gang- og sykkelstier, eller ridestier der også dragkjerrer ville fått plass.
   For det andre vil avgift (skatt) etter kjørt lengde virke drepende på distrikts-Norge hvor nødvendig bilbruk gjelder langt lengre avstander enn i urbane strøk hvor kollektivtrafikk i teorien kan være et alternativ. Noen kan til og med ta t-banen, trikken eller sykkelen til og fra jobb (de fleste syklister har likevel en bil i reserve i garasjen hjemme).

En tilleggsskatt
For det tredje vil veiprising komme i tillegg til det skyhøye avgiftsnivået vi alt har på bensin og diesel. I virkeligheten betaler vi allerede for bruk av bil - gjennom kjøp av dagens drivstoff, der den mengde drivstoff vi fyller opp, nettopp er avhengig kjørt distanse.
   Og endelig: Får vi et system med veiprising, innfører vi en skatt vi aldri blir kvitt igjen, mens bompenger bortfaller når bompengeselskapet har fått inn de pengene de i prinsippet har lånt som bidrag til å bygge veien. Menge steder i landet har bilistene måttet betale for bruk av bomveien i 15, 20, kanskje 25 år. Men en vakker dag blir "bommen" fjernet, og bilistene kjører "gratis" i fortsettelsen. Faktisk er en rekke av landets bomveier betalt ned mye raskere enn hva Samferdselsdepartementet har lagt opp til og foreslått for Stortinget.

En fiskalavgift
Bakgrunnen for dette skattemessige prokuratorknepet er at politikere lokalt, regionalt og nasjonalt har fått kalde føtter når de observerer bompengeopprøret. De leter desperat etter en utvei slik at de ikke blir sittende med skjegget i postkassa (= komme i klemme, knipe). Det er valg både til høsten og om to år.
   Så prøver man å lure oss ved å koble veiprising fremfor bompenger til den trendy klimasaken som jo alle er "for". Og plutselig er det blitt så usosialt at de med dårlig råd skal måtte betale like mye for bruk av en bomvei som de med god råd. Denne usosiale praksisen har som kjent vart i flere tiår, under skiftende regjeringer. De rødgrønne lot bilistene prosentvis betale mer av kaka, mens Solbergregjeringen støtt og stadig har økt den statlige andelen iallfall.

"Forurenser betaler"
Man prøver også å få oss til å tro at veiprising er en form for "forurenser betaler". Det er en avsporing. Vi betaler for å "forurense" gjennom avgiftene på drivstoff allerede. Vi bruker mer bensin og diesel når vi kjører langt i forhold til å kjøre korte avstander, altså betaler vi mer avgift til staten tilsvarende.
   La meg minne om at vi bygger nye opg bedre veier her i landet av iallfall fire årsaker: Bedre fremkommelighet, bedre transportøkonomi, mindre rasfare og hensynet til generell trafikksikkerhet. Punktum. Bedre transportøkonomi er et viktig element: Hadde vi hatt for eksempel 50- eller 60-årenes veinett og standard i Norge, ville forbrukerprisene på alle varer og tjenester ha gått til himmels og hemmet økonomisk vekst, konkurranseevne og velstand.

Bakgrunnen
Noe av bakgrunnen for det kreative skatteforslaget er selvsagt elbilsalget som har økt sterkere enn hva myndighetene forutså. OK, jeg er for de økonomiske fordelene elbilene nyter godt av - i engangsavgifter, parkeringsregler og kjøring i kollektivfelt. Men dette har altså Finansdepartementet "tapt" på, slik at det blir vanskeligere å få endene til å møtes i statsbudsjettet. Heri ligger den reelle bakgrunnen for forslag om veiprising. Det dreier seg om inntekter til det offentlige Norge. Prisingen på bruk av veien vil helt sikkert bli lagt på et nivå som kompenserer for tapte elbilinntekter. Det betyr høyere utgifter for deg og meg enn i dag. Så enkelt er det.
   Veiprising som begrunnes med klimapolitikk er rett og slett et retorisk grep som skal få oss til å senke skuldrene, dukke nakken og finne oss i det.
   Nei, takk! Den går ikke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar