Israel på Golanhøydene

Alle som har satt sine ben på Golanhøydene, særlig den delen som grenser mot Syria, forstår umiddelbart høydenes strategiske betydning og livsviktighet for Israel. Herfra kunne syrisk og annet arabisk artilleri bombardere sivile jødiske bosetninger nedenfor (mot vest), og nettopp dette ble gjort nærmest kontinuerlig mellom 1948-49 og 1967. Her nede i lavlandet dreier det seg vel og merke om landområder som etter FN-vedtaket i 1948 ble tilkjent den nye staten Israel og altså ikke folkerettslig omstridt land som på Vestbredden.
   Jeg besøkte kibbutzer og landsbyer på israelsk side nedenfor høydene og så alle de defensive forsvarstiltakene som var blitt nødvendig for jødene: Et samfunn "under jorden" var i realiteten etablert. Der var (og er nok fortsatt i beredskap) tilfluktsrom for den vanlige sivilbefolkningen i boligstrøk, men også beskyttelsesrom for utvalgte deler av den, slik som skoler og barnehaver, kommunale administrasjonssentra, sivilforsvaret og sykehus.

Israelere drept
Til tross for disse passive beskyttelsestiltakene ble minst 140 sivile israelere drept i denne perioden -  de som ikke rakk ned i tilfluktsrommene fordi de arbeidet ute på markene, eller som av andre grunner måtte oppholde seg oppe i dagen. Det verste, ble jeg fortalt, var imidlertid spenningen, nervøsiteten og frykten som ble en del av dagliglivet til israelerne. Barnehavebarn og skoleelever måtte i lange perioder ha opphold, lek og undervisning i tilfluktsrom mens syrernes artillerigranater eksploderte over hodene på dem. Når sirenene varslet "faren over" og man våget seg opp i dagslyset, var mange hjem, gårdsbruk og skoler smadret.
   Det var en ondskapsfull utmattelsestaktikk fra arabernes side. De anerkjente ikke Israel som stat etter FN-beslutning. Jødestaten skulle smadres og jødene jages på sjøen.

6-dagerskrigen i 1967
Så skjedde noe vesentlig i juni 1967: Den arabiske liga og samtlige nabostater samlet seg for å knuse Israel en gang for alle. Som ved et mirakel slo de fåtallige israelske styrkene samtlige angripende land, først og fremst gjennom å skaffe seg luftherredømme. Jerusalem ble erobret, det samme ble Golanhøydene. For første gang på flere tiår kunne israelerne i nord krype ut av sin underjordiske tilværelse og leve et normalt liv. Slik har kampen om høydene bølget frem og tilbake  gjennom flere kriger senere, verst under Yom Kippur-krigen i 1973 da syriske styrker i en kort periode igjen ble herre over Golan før de ble slått tilbake av den israelske forsvarsmakten.
   Under våpenhvileavtalen i 1974 fikk syrerne tilbake en mindre, demilitarisert sone, mens Israel okkuperte det meste av høydene. Og vi snakker om virkelige høyder - opptil 1.000 meter over havet. Med dagens moderne artilleri og raketter kunne syrerne ellers ha pepret de israelske lokalsamfunnene i enda større og mer ødeleggende omfang enn tidligere.

Golan-loven
I 1981 innførte Israel gjennom et vedtak i Knesset "Golan-loven" som medførte at israelsk lovgivning skulle gjelde på høydene, der innbyggerne til da hadde levd i et "lovløst" vakuum. Det har ikke FN og de fleste land godtatt, men det har vært relativt rolig på høydene, bl.a. gjennom et observatørkorps av FN-soldater. Rundt 20.000 jøder er flyttet inn i bosetninger, og det bor fortsatt et tilsvarende antall drusere i området. Noen av dem har til og med akseptert israelsk statsborgerskap og har dermed de samme rettighetene som israelere ellers. Noen formell annektering av Golan har det ikke vært tale om, mer en form for "kontroll". Mange mener at siden Golan opprinnelig var en del av det britiske mandatområdet (Palestina), burde høydene være en del av den FN-opprettede staten. Man peker også på at området historisk sett var en del av det bibelske "lovede landet".

Syria vil ha Golan tilbake
Syria har selvsagt ikke godtatt noe av dette, men siden landet ikke vil inngå en fredsavtale med Israel (slik Egypt, Libanon og Jordan har), har det muslimske diktaturet under Assad og hans forgjengere heller ikke klart å gjenerobre høydene (til tross for gjentatte forsøk - i det siste ved å grave angrepstunneler inn i det området Israel kontrollerer, fra den demilitariserte sonen).
   Nylig har Israel så gått et skritt videre og gjort et formelt vedtak om at Golan tilhører Israel. Beslutningen har fått støtte fra Trumps USA. FN har protestert, og det samme har mange andre land, først og fremst Saudi-Arabia.
   Hvordan skal vi vurdere og konkludere i dette spørsmålet? Formelt og legalt har Israel brutt folkeretten fordi landet har annektert et landområde som ikke var deres i 1948, og de som støtter Israel i denne saken, setter seg i en vanskelig situasjon fordi de samme stater (USA i første rekke) jo ikke anerkjenner okkupasjonen og anneksjonen av Krim.

Ikke paralleler
De to tilfellene er likevel svært forskjellige: Ukrainerne på Krim bombarderte ikke russisk land rundt halvøya og oppførte seg ikke krigersk mot noen. Situasjonen på Golan var en ganske annen og helt eksistensiell for israelernes sikkerhet.
   Erobringen av Golanhøydene ble helt klart gjort i selvforsvar. Dersom syrerne ikke hadde bombardert israelsk land, ville Israel ikke hatt noe behov for å "ta" høydedraget. Det er aggressiviteten og fiendskapet Syria har vist, som er kjernen i konflikten.
Syria bør i stedet ta til fornuft, senke sine aggressive skuldre og trekke seg helt ut av området, kombinert med en fredsavtale som anerkjenner Israels eksistens som en jødisk stat. Gjerne garantert av stormaktene og FN.

Misbruk ikke historien!
For sikkerhets skyld: Jeg anerkjenner ikke argumentasjonen om at Golan og Vestbredden er "bibelske" land som av den grunn "tilhører" Israel. Slike historiske krav er forkastelige og ville, hvis de ble brukt i andre tilfelle, bety krig og ødeleggelse en masse. Skulle vi nordmenn forsøke å gjenerobre Jämtland og Härjedalen, eller Bohuslen, fordi de for noen hundre år siden tilhørte Norge-Danmark? Nasjonalisme blir på den måten en besettelse der historien misbrukes - bare se på Balkankrigene på 90-tallet.
   Nærmest som et PS: Denne korte historiske gjennomgangen jeg her har gjort, kommer ikke til å bli løftet frem i norske og andre "main stream media", eller i NRK. Her har redaktørene og journalistene "tatt parti" for Israels fiender og vil benytte enhver anledning til å svartmale Israels nærvær på Golan. Bare vent og se.