Tull og tøys i Oljefondet

I dag er oljeaksjen på verdens børser rammet av en tilsynelatende liten beslutning i det norske oljefondet (Pensjonsfond Utland): Fondet vil selge seg ut av enkelte mindre internasjonale oljeselskaper. Påskuddet er å gjøre fondets investeringer mindre sårbare og utsatte. Samtidig har fondet beholdt porteføljen i de virkelig store oljeselskapene, de som betyr noe. Reaksjonen var fall i aksjekurser, kanskje også i oljeprisen de nærmeste dagene.
   Det kan virke som om beslutningen er politisk styrt, ihvertfall virket det slik da finansminister og Frp-leder Siv Jensen sto frem og forsvarte salget. Hun virket brydd og ikke spesielt engasjert. Hvem har i så fall presset henne? Regjeringskolleger? Statsministeren? Eller er det bare lydhøre og tjenesteivrige forvaltere i fondet som har mottatt antydninger om hva som for tiden er politisk korrekt?

Tatt alvorlig i markedet
Uansett: Bloomberg tok meldingen alvorlig, og plutselig var investorer og oljeselskaper på alerten. Også selskaper som er dypt involvert i utvinning og leting på norsk sokkel. Hva skal de tenke nå? Er den norske stat og oljefondet begynt på retretten? Er det trygt å søke om konsesjoner og utvinningstillatelser? Bør vi satse mer på andre oljekilder enn Nordsjøen og Barentshavet - i Afrika og Midt-Østen?
   Så ble det i etterkant forsikret om at det som ble solgt ut, bare utgjorde en forsvinnende liten del av oljefondets samlede investeringer og fondsmidler. "Bare symbolsk" var melodien og refrenget. Men slike "symbolske" handlinger kan være farlige.

Champagnen fløt
For straks nyheten kom ut, jublet klima- og miljø-mafiaen, og NRK hanket inn sine kompiser blant de grønne aktivistene til et dyktig iscenesatt TV-innslag hvor Framtiden i våre hender sprettet champagneflasker og nærmest ropte et himmelhøyt halleluja. Slike "symbolske handlinger" vil selvsagt øke appetitten på nye aksjoner og mer kampanjejournalistikk støttet av alle de main stream-mediene der MDG-journalistene har nakketaket på redaksjonsledelsen. Noen saklig begrunnelse har de ikke, men en idealistisk, kvasireligiøs tro på at fravær av norsk olje- og gassproduksjon vil redde kloden.
   Dette skjer jo i en tid hvor høyrøstede brushoder krever nedlegging av en av Norges viktigste næringer. Bortimot 200.000 arbeidsplasser står på spill. Jo, da, industrien skal få en romslig overgangsperiode. Kanskje blir de ansatte stilt i utsikt å få dyrke cannabis til medisinsk bruk i stedet, slik pelsdyrfarmerne er blitt tilbudt. Eller passe på vindmøller som står stille mange dager i året når det ikke blåser. Eller produsere solcellepaneler også når solen ikke skinner eller hever seg over horisonten.

Et slag i ansiktet
Nedsalget er et slag i trynet på alle de tillitsvalgte i LO og Fellesforbundet som i disse tider gjør hva de kan for å sette norsk oljeindustri i et perspektiv som også inneholder fakta om forurensning, den globale verdens oljebehov i mange tiår fremover - og trusselen mot arbeidsplasser i en lønnsom næring. En næring som gir så store skatteinntekter for det norske fellesskapet at vi også kan tilfredsstille høylytte krav om høyere levestandard, høyere reallønn og mindre arbeidstid. For ikke å snakke om kvalitet i skole, omsorg og helse i et land på verdenstoppen.
   Ønsker man å ramme rekrutteringen til olje- og gassindustrien? Det virker slik. Da NRK pliktskyldigst for noen dager siden fortalte om begeistrede unge som søkte seg utdannelse og jobb i olje- og offshorebransjen, lot institusjonen aktivistene og ekstremistene i Greenpeace kommentere og sverte de unges valg av yrkesvei. Dette vil vi helt sikkert se mer av. En positiv nyhet fra en næring som olje og gass må ikke bli stående alene.

Skal vokse maksimalt
Det norske oljefondet har én hensikt: Å sørge for maksimalt utbytte av sine investeringer slik at det trygger nordmenns fremtid. Skape en buffer mot dårlige tider, som konjunkturnedgang og finanskriser. Et fond som skal gjøre overgangen til et grønnere og mindre forurensende samfunn lettere på sikt. Gjerne på kort sikt. Et fond som skal sikre nordmenn pensjoner å leve av. Et fond som kan finansiere økt satsing på infrastruktur (veier og jernbaner, bredbånd og digitalisering, innovasjon, forskning og produktutvikling, kunnskap og teknologi på verdenstoppen.
   Om nedsalget virker "symbolsk", vil det stimulere all verdens reaksjonær-romantiske bevegelser til å trøkke på for få mer. Slik at champagnekorkene kan sprette og NRK lage enda flere ubalanserte kosereportasjer uten motforestillinger.