Vi trodde vi kjente ham så godt fra utsiden: Den smilende, tilsynelatende oppriktige, varme og medmenneskelige good-looking guy, Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide. Så holder han en tale på partiets landsstyremøte og konkluderer med at KrF etter hans mening bør inn i regjering, men at for ham var det naturlig å gå til venstre og satse på en regjering av eget parti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Til tross for at begge nestlederne er imot en slik venstredreining, den samme motstanden som flertallet i stortingsgruppen har, og de menige velgerne der ute.
Hareide er klar til å velte regjeringen Solberg - da med assistanse fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Han vil kaste Erna Solberg ut av statsministerboligen - en statsminister som er umåtelig populær både i eget parti og blant flertallet av norske velgere inklusive KrF-velgerne (60 prosent). En statsminister Hareide selv har pekt på som sin kandidat etter valgseieren i 2017. Om ikke dette er risikosport, så vet ikke jeg hva risikosport er. Man kan også bruke andre karakteristikker.
Gjerdehopping
Gjerdehoppingen over til venstresiden, inklusive det ekstreme venstre, er i mitt hode både uklokt og ulogisk. Ved gjentatte anledninger de siste fem årene har Knut Arild Hareide og de andre talspersonene for KrF skrytt av de politiske gjennomslagene partiet har oppnådd nettopp gjennom samarbeid med den borgerlige regjeringen. Sist da Stortinget tok sommerferie og oppsummerte vårsesjonen, pekte partilederen på 40 vedtatte saker han mente var KrFs fortjeneste - i samarbeid med Solbergregjeringen i første rekke.
Det gjaldt blant annet økt kontantstøtte til 7.500 kroner, satsing på barnehavene, lærernormen, bedre pleiepengeordning for familier med syke barn, økt bistandsbudsjett, opptrappingsplan for rus og psykiatri (som Erna Solberg selv startet med sin aller første nyttårstale 2013), og mange andre saker.
Klar facit
Faciten etter fem år er helt klar: Med to streker under kan det slås fast at Kristelig Folkeparti har hatt mest å hente fra den borgerlige siden. Ikke minst i viktige verdisaker som reservasjonsrett for leger i forbindelse med svangerskapsavbrudd. Der fikk KrF støtte fra Ernas regjering. Forslaget om søndagsåpne butikker ble trukket - av hensyn til ikke minst KrFs holdning og protest. Frie skoler med kristent idegrunnlag er sikret. RLE-faget ble til KRLE. Partiet har fått mer penger til fattigdomsbekjempelse, som nevnt til et stadig høyere bistandsbudsjett, til en "varmere" asylpolitikk (oktoberbarna), til klimapolitikk og mye, mye mer.
Et lojalt Fremskrittsparti
Det er verdt å merke seg at i alle de sakene Hareide har utropt som seire, har det skjedd med støtte fra Fremskrittspartiet, dette "høyre-ekstreme", "ufølsomme" smådjevelpartiet som Krf og spesielt Hareide har demonisert i årevis og laget et grotesk fiendebilde av. Venstres statsråder sier rett ut at de er blitt positivt overrasket over hvor god kjemien er rundt Kongens bord, og hvor godt samarbeidet er med Frp-medlemmene i regjeringen.
Er Knut Arild Hareide redd for at han skal få samme opplevelse om han kommer personer fra andre partier nær? Hva foregår egentlig oppe i hodet på KrF-lederen? Jeg har en mistanke om at enkelte formuleringer i opphetede debatter med Frp-politikere kan ha bitt seg så fast i sjelen hans at han nå kan være på et slags fordekt hevntokt. Tenk for eksempel på uttrykket "imamsleiking". Den der kan muligens ligge i bakhodet eller rundt hjerterøttene.
Er mennesker
For våre folkevalgte politikere er bare mennesker, de også. De ler og gråter, føler sorg og smerte, blir opphisset og rasende. Og de kan føle revansjelyst.
Jeg har lest dusinvis, om ikke hundrevis av politiske biografier og selvbiografier, debattbøker skrevet av politikere både mens de var aktive og som tilbakeskuende pensjonister, har lest vitneutsagn fra personlige utbrudd fra politikere, og dønn ærlige dagbøker. Mennesker er mennesker, på godt og vondt. Også i det politiske toppsjiktet. Også der finnes dype personlige motsetninger. De hårsåre har det verst.
Dagens Næringsliv har antydet at Knut Arild Hareide har karaktertrekk som minner om en "manipulator". Det er antagelig et for sterkt uttrykk, og jeg vil i det lengste ikke tro noe slikt. Men det er ingen tvil om at Hareide over lengre tid, parallelt med at den aktuelle boken hans ble skrevet, har hatt kontakter og samtaler med venstresiden, først og fremst Arbeiderpartiet, uten at offentligheten har fått kjennskap til det, og samtidig som samarbeidet med Erna Solberg tilsynelatende tilsynelatende har vært det aller beste.
Egne på pinebenken
Selv nestleder Kjell Ingolf Ropstad fikk ikke vite om Hareides veivalg før den siste uken før talen til landsstyret. Dette vitner om ikke bare manglende samarbeidsevner og åpenhet, men om en leder som opererer i tusmørket for seg selv når viktige avgjørelser skal tas.
Jeg har også fulgt med på KrFs hjemmeside og sett verveaksjonen utvikle seg fra den spede begynnelse til de siste dagenes nyinnmeldinger (eller gjen-innmelding fra tidligere utmeldte). Aksjonen har toppet seg i dagene før og etter Hareides landsstyretale. Men før sist fredag har man hatt helt andre saker enn regjeringssamarbeid som hovedtema.
Det betyr at kanskje et flertall av nye medlemmer er kommet før Hareides konklusjon på landsstyremøtet
3,7 prosent
Det er dristig av et sperregrenseparti som har så svak velgerstøtte å presse og utfordre samarbeidspartnere. Spesielt vil det svi om Hareide virkelig vil "finne på" en sak der han kan felle Erna Solberg. Det blir i så fall i en situasjon der landets økonomi er god, oljeprisen stiger, reallønningene øker og velferden tilsvarende.
At en regjering blir tvunget til å gå av i en slik situasjon vil skape stor usikkerhet der ute - i arbeids- og næringslivet, i finanskretser. Det øker sannsynligheten for at Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil stå enda sterkere på for å si opp EØS-avtalen som har tjent Norge så godt. Enn så lenge har Arbeiderpartiet holdt på avtalen snekret av Gro Harlem Brundtland, men dersom et flertall av LO-forbund bikker over, vil Støre helt sikkert føye seg.
Landet står faktisk overfor en svært alvorlig situasjon. Skapt av Knut Arild Hareide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar