I løpet av de siste årene har EØS-motstanderne i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet vært på offensiven for å motarbeide forpliktelsene i det europeiske samarbeidet, stanse direktiver og nedlegge veto mot EØS-"pakker". Hittil har flertallet i partiet, særlig stortingsgruppen, klart å holde stand og forsvare EØS-avtalen. Men det er ingen tvil om at partiet nå kan være på vei over mot neisiden, hvilket vil endevende alt vi har vært vant til og tatt som en selvfølge helt siden 1994. Det er svært alvorlig. Arbeiderpartiet har svekket sitt standpunkt til og sin omtale av EU i det partiprogrammet som gjelder nå - selvsagt sukret med noen runde honnørord om det europeiske samarbeidet generelt.
Det var ikke minst Gro Harlem Brundtland som i sin statsministerperiode klarte å få til EØS-avtalen mellom tre av de fire EFTA-landene og Den europeiske union - for å forhindre at Norge ble isolert og norske varer stengt ute fra den viktigste delen av det europeiske markedet. Hun fikk et stort flertall av partiene på Stortinget med seg, og støtte fra LO og arbeidsgiversiden. Da norske velgere med knapp margin sa nei til EU-medlemskap i 1994, hadde vi EØS-avtalen å støtte oss til. Slik har det vært til denne dag - både Stortinget og flertallet av velgerne har holdt fast ved avtalen med de fire frihetene.
Visste hva de gjorde
Både Gro Harlem Brundtland og fagbevegelsen visste godt hva de gikk med på: Det man sa ja til, var et fritt marked med et fritt næringsliv, en moderne, sosial markedsøkonomi, et kapitalistisk system med et menneskelig ansikt. Varer, tjenester, kapital og personer skulle kunne passere alle indre landegrenser, smidig og sømløst. Felles standarder og kjøreregler ble utarbeidet. Like konkurranseregler likeså. Både små og store land så fordelene. Våre nordiske naboer meldte seg inn i EU gjennom folkeavstemninger. Konkurransen har ført til lavere priser og bedre kvalitet på produkter og tjenester enn det ellers ville vært, ikke minst gjelder det forbruksvarer. Helsetjenestene er blitt samordnet og gjort tilgjengelig for alle borgere i EU og EØS. Vi har fått et utstrakt forskningssamarbeid, og norske elever og studenter kan velge skoler og studiesteder over hele Europa.
Stikker kjepper i hjulene
Likevel har Nei til EU og EØS-kritikere klart å reise motstand og forsøker nå å stikke kjepper i hjulene for utvidelser og ytterligere forbedringer. De kastet seg inn i debatten rundt EUs miljø- og klimasamarbeid og forsøkte å stanse norsk tilslutning til det som blir kalt for ACER - "energiunionen". De klarte ikke å stanse dette energisamarbeidet gjennom ACER, ikke minst fordi miljøbevegelsen så de store fordelene ACER ga i deres bestrebelser på å redusere utslipp og forurensning i vår verdensdel. Miljøpartiet De Grønne stemte for ACER i Stortinget.
Nå er det EUs Jernbanepakke 4 som står i skuddlinjen. Arbeiderpartiet har forlatt sin tidligere positive holdning til transportsamarbeidet i Europa og vil med veto stanse denne pakken. De får selvsagt oppbacking av Rødt og Sosialistisk Venstreparti, og denne gang også MDG. Sperregrensepartiet Kristelig Folkerparti er på vippen.
Faaagforeningene bestemmer
Den bakenforliggende årsaken er at deler av fagbevegelsen, les: Jernbaneforbundet og Lokmannsforbundet, går kraftig imot at Norge skal gå med på Jernbanepakke 4. De vil at alt skal bli som før. Når de to fagforeningene, hoster, får Ap-folk influensa. I tillegg er årsaken ideologisk: Pakken åpner for fri konkurranse på skinnegangen. Alle europeiske jernbaneselskaper skal kunne konkurrere om å frakte passasjerer og gods hvor som helst i Europa, også på norske jernbanestrekninger. Her vil motstanderne tviholde på "nasjonal kontroll".
Man kan spørre seg: Hvorfor vil man ikke ha "nasjonal kontroll" over resten av transportsektoren? Hvorfor ikke nasjonalisere busstransport og flytrafikk? Hva er så spesielt med jernbanen?
Allerede bestemt
Konkurranse om passasjertrafikk på jernbanen i Norge er noe regjering og stortingsflertall allerede har bestemt: Om kort tid skal flere strekninger legges ut på anbud. Det selskapet som gir det beste tilbudet i form av sikker og punktlig transport, pris, standard og kvalitet får kjøre. Noe av det samme har alt skjedd med Gjøvikbanen. Da vant NSB. Og NSB har selv levert inn anbud på jernbanetransport i utlandet. Det er ikke gitt at utlendinger vinner! Skinnegangen og annen infrastruktur forblir i nasjonal eie og under nasjonal kontroll. Sikkerheten overvåkes av Jernbanetilsynet, men det skal utarbeides felles regler gjennom det europeiske byrået ERA.
Ikke dårligere sikkerhet
Det er særlig grunn til å protestere kraftig mot enkelte debattanters bruk av vikarierende argumenter. En påstand er at vi ikke må godta jernbanepakken fordi utarbeidelse av beredskaps- og sikkerhetsregler delvis blir overført til et felleseuropeisk organ, ERA. Man insinuerer med det at sikkerheten på norske jernbaner blir svekket dersom det skjer. Sammen med påstanden viser man til ulykkesstatistikk for det samlede EU med sin store befolkning og tette jernbanenettverk med milliarder av årlige reiser. Hensikten er nok å skremme nordmenn til å tro at vi "importerer" flere ulykker til norske jernbaneskinner om vi aksepterer et felles regelverk i jernbanepakken.
Det er så urimelig og usaklig at det er grunn til å reagere kraftig. Hvem tror for eksempel at våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Finland med åpne øyne vil akseptere en pakke dersom sikkerheten for dansker, svensker og finner blir svekket på deres skinneganger? Tror man at de tyske, østerrikske eller franske sikkerhetsmyndigheter og nasjonalforsamlinger vil godta et felles europeisk regelverk hvis dette var tilfellet?
Til gavn for oss
På flere andre områder har Norge gitt sin tilslutning til EU-direktiver gjennom EØS-avtalen. La meg bare nevne EU-kontrollen av kjøretøyer. Har dette felles regelverket gjort sikkerhetskravene til biler på norske veier svakere? Har ulykkene økt? Snarere tvert imot. Har den felleseuropeiske overvåkningen av vannkvaliteten i Europa ført til dårligere drikkevann i Norge? Det motsatte er tilfellet: Mange kommuner og vannverk fikk hakeslepp da det viste seg at at det rett og slett sto dårlig til med vannkvaliteten. De måtte skjerpe seg og sørge for høyere kvalitet og standard, til glede for norske forbrukere. Europeiske standarder har forbedret vår hverdag.
Der er ingen vesentlig forskjell på sikkerhetskrav vi stiller til togene våre og ellers i Europa. Det norske jernbanetilsynet er fortsatt den aktøren i Norge som skal stå for tilsyn og sørge for at de spesielle kravene vi har med tanke på vinterforhold blir fulgt. Her har Norge allerede fått en spesiell dispensasjon fra EU. Også svenske og finske tilsyn vil passe på at togreiser i deres land er i samsvar med krav til vinterforhold.
Men nå vil altså motstanderne av jernbanepakke 4 gjennom skremsler og insinuasjoner ha oss til å tro at det vil skje flere ulykker med ERA, som står sentralt i pakken. Det er ikke spesielt imponerende.
Det er grunn til å reagere skarpt på mye av den skremselspropagandaen vi ser og hører rundt EU`s Jernbanepakke 4.
SvarSlett