tirsdag 23. oktober 2018

Togtransport til privat drift

Arbeiderpartiets hofforgan (og SVs og Rødts), også kalt Dagsavisen, går av skinnene om dagen i debatten rundt konkurranseutsetting av jernbanestrekninger. I en lederkommentar sist fredag får man seg til å skrive så mye rart at påstandene ligger farlig nær opp til "fake news".
   La meg ta kortslutningene langs kjøreledningen i tur og omgang:
   "GoAhead til dekket bord" er krigstypene på avisens forside. Her trenger avisen ikke synse noe selv, men har i stedet gravd opp en tidligere jernbanedirektør som spiller på Arbeiderpartiets banehalvdel og bruker vedkommende som sannhetsvitne. Det er sånn Dagsavisen gjør det i mange saker: Man henter opp en form for autoritet, en "forsker" eller viser til "en undersøkelse" som er enig med sistnevnte - blant mange andre. Nøye utplukkede sitater omfatter selvsagt ikke andre syn eller argumenter enn hva den partistyrte avisen selv står for.
   "Til dekket bord"? Enhver anbyder som overtar etter en foregående leverandør kan sies å gå "til dekket bord". For ruten (her jernbanestrekningen) er opparbeidet, markedet ligger til rette, kundegrunnlaget er der. Men den norske stat innhenter anbud på produkter og tjenester på et utall områder, som varer, tjenester, bygg og anlegg - og én får tilslaget. Norske kommuner gjør likedan, og har innkjøpsmakt gjennom store volumer. I det private næringsliv henter man inn pris og kvalitet og velger den beste leverandøren. Her er det ikke noen forskjell på offentlige og private.

Helt normalt
Det er ikke noe annerledes med jernbanen enn det er med fylkenes bussrutetilbud, eller riksveifergenes kontrakter med staten. For å ta noen kortreiste eksempler fra Vestfold:
   Da fergerederiet Fjordline begynte å konkurrere med Color Line om fergeruten til Strømstad i Sverige, var det ikke måte på hvor urettferdig konkurransen ville bli, i hodet til CL-ansatte og andre i Sandefjord. For tenk, Fjordline kom til dekket bord! Man glemte at Color Line også i sin tid kom til "dekket bord" da rederiet kjøpte opp tidligere Scandi Line, startet av en ekte lokal gründer. Gründeren hadde sørget for de nødvendige konsesjonene og dispensasjon for salg av taxfree-varer om bord. Bordet var dekket.
   Men konkurransen har ført til lavere priser, flere passasjerer, flere vogntog, flere busslaster og mere gods over fjorden til Strømstad. Kundene tjener penger, fergeselskapene tjener penger. Forbrukerne nyter fordeler.
   Da riksveistrekningen Horten-Moss for en del år siden ble lagt ut på anbud av staten, tapte Bastøfergene som hadde betjent fergestrekningen i flere generasjoner. Samferdselsdepartementet ved Ap-statsråd Kjell Opseth valgte et selskap i Trøndelag, som siden er kalt Bastø-Fosen. Bastø-Fosen gikk "til dekket bord". Hva så?
   Og så busselskapene som konkurrerer om kollektivtjenester: Fylkeskommunene innhenter tilbud og velger det busselskapet som har lavest pris, best materiell, best service. Noe annet ville være å vise forakt for skattebetalernes penger. Vi må ikke sløse med samfunnsressursene, det bejublede "fellesskapets"midler. Eller?
   Noe av det samme kan sies om anbudskonkurransene rundt visse flystrekninger i Nord-Norge og på Vestlandet. Staten subsidierer rutene, og konkurranseutsetter dem. Forrige flyselskap forlater "et dekket bord", men det kommer flypassasjerene og statens utgiftsbudsjett til gode. Hurtiruta er konkurranseutsatt og må stadig skjerpe seg.

Ikke sammenlignbart
Så er Dagsavisen betenkt over at selskapet GoAhead har så dårlig score på sine britiske spor, med påstått lav punktlighet, lav pålitelighet, for få tilgjengelige seter og mange ståplasser. Vel, tenk dere det britiske jernbanenettet og de mange titalls millioner passasjerer sammenlignet med ett enkelt spor i et grisgrendt strøk langs Sørlandsbanen! Sammenligningen holder ikke. GoAhead scorer bra på andre undersøkelser enn de Dagsavisen behendig plukker ut til støtte for sitt standpunkt. Eierskapet til signalanlegg, stasjoner, billettsystemer og overvåkning av sikkerheten er noe annerledes enn i Norge. På GoAheads britiske spor har det en tid være store anleggsarbeider både på skinnegang og med stasjonsbygninger. Da blir det alltid litt kaos og en del "buss for tog". Lyder det kjent for norske togpassasjerer?
   I Norge kan det trygt sies at passasjerer, og ikke minst arbeidspendlere, langt fra alltid er fornøyd med NSBs tilbud og servicegrad. Det er nok å sjekke avisoppslagene i lokalaviser som holder til langs jernbanen.
   For hva er situasjonen i Norge, og hva inneholder egentlig EUs Jernbanepakke 4 som Norge så absolutt bør akseptere? Dette kan sees i sammenheng:
   I Norge - og innen EØS - skal staten eie skinnegangen og stasjonene. Staten skal eie togmateriellet, passasjervognene. Staten skal eie billettsystemene. Staten bestemmer hvilken øvre pris NSB og andre selskaper får lov til å ta. Det som gjenstår er selve driften av togene, og servicen. Det kun den som er "privatisert".

Ikke ideologi
Når ikke-sosialister foretrekker dette anbudssystemet, har det ingen ting med ideologi å gjøre. De inntar en pragmatisk holdning: Er statseide NSB best, skal NSB få kjøre. Hvis et privat selskap leverer best, bør det få kjøre. Hensynet til brukerne, passasjerene må være avgjørende. Sånn tenker man ikke i Dagsavisen og hos andre klakkører for offentlig eierskap og drift. De har de ideologiske brillene på og nærmest fnyser bare ordet "privat" nevnes. Et fyord, et bannord. Noe som har med "høyresida" å gjøre.
   Det ble lagt merke til at da NSB leverte sitt anbud på Sørlandsbanen, var pristilbudet for neste tiårsperiode 50 prosent lavere av hva det kjøres for i dag. Det samme sparer staten i utgifter, "fellesskapet" kan bruke det innsparte på andre viktige områder. GoAhead la seg 20 prosent under NSBs tilbud. Ytterligere penger spart for "fellesskapet". I en tiårsperiode vil den norske staten tjene tre milliarder kroner på å ikke gi NSB tilslaget.

Ingen mister jobben
GoAhead overtar de ansatte fra NSB, eller rettere: De har tilbudt alle dagens ansatte ny jobb hos dem. De får den samme tarifflønna, den samme pensjonen, de samme opparbeidede rettighetene. Norsk arbeidervernlovgivning gjelder (HMS). Men GoAhead er mer optimistisk når det gjelder økning i antall passasjerer i årene fremover. De er - fordi de er vant til å leve i konkurranse i Storbritannia - innstilt på å tenke og jobbe smartere, utarbeide nye produkter, øke servicen, være mer kreativ.
   Derfor ønsker jeg GoAhead lykke til, og håper overgangen til privat drift vil holde tenkningen fra "den siste sovjetstaten" på lang avstand på norsk jord.
   Hvordan skulle det gått her i landet om vi hadde tviholdt på de gammeldagse, statlig eide foretakene Televerket, Posten, det gamle NSB osv?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar