fredag 21. september 2018

KrF skal velge side

To spennende uker venter det politiske Norge: I helgen skal Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon gi "råd" til moder- og faderpartiet om partiets veivalg i norsk politikk. Tre alternativer foreligger - inn i regjering, overgang til Arbeiderpartiet og dets støttespillere Rødt og SV, eller en alenegang som nå i rollen som vippe- og utpressingsparti.
   Det er riktig som enkelte KRFU-representanter fremfører: Partiet stå i en helt annen situasjon nå enn før valget da man tviholdt på demoniseringen av Frp som begrunnelse for ikke å sitte ved samme bord som Siv Jensen. Alt ble forandret da Venstre gikk i regjering. De som mener at dette i seg selv er god nok begrunnelse for å fravike "løftet" før stortingsvalget ifjor, har selvfølgelig rett.

FrP-problemet
Det partiet man holder på avstand med to fingre rundt nesa, vil opplagt miste innflytelse i regjeringen ved at KrF trer inn. Matematikken er klar: Frp vil miste statsråder når et nytt parti kommer til Kongens bord. KrF vil ventelig få tre, Høyre må avgi noe. Bistandsdepartrementet vil ganske sikkert bli gjenopprettet, andre delinger kan føre til økt innflytelse, mens Frp vil tape.
   Ingen vil uansett kunne forhindre partiet Frp til å markere seg som parti utenfor regjeringen. Der er man eksperter på en viss dobbeltkommunikasjon. KrF vil møte et annet Fremskrittsparti innenfor regjeringen. Og det er der vedtakene blir gjort - Frp som parti på utsiden er mest opptatt av retorikk. Det flytter ingen fjell. På fjellet sitter en trygg, solid og fleksibel Erna Solberg.
   KrF har allerede mistet flere sjanser på veien mens man har vinglet og rotet det til for seg selv: I bioteknologispørsmål ville man opplagt ha kunnet endret vedtakene på Høyres landsmøte dersom partitoppene på rette tidspunkt hadde signalisert ønsket om regjeringsforhandlinger. I den siste opphetede debatten om abortspørsmålet ble det klart at venstresiden er i bevegelse - mot et mye verre standpunkt i denne livsviktige saken for KrF.
   I regjering vil KrF få innflytelse på bistands- og familiepolitikken. Partiet kan få forlenget perioden med kontantstøtte i en eller annen form, det får han ikke som hale til Arbeiderpartiet, Rødt og SV.

En svak ledelse
Problemet er ledelsen i Kristelig Folkeparti - og alle de syvende fedrene i huset som styrer Hareide. Han virker ofte som en uklar, vinglete og svak leder, nærmest en umoden guttunge med det trassige uttrykket rundt munnen. Dette er ikke ment som noen stygg personlighetskarakteristikk, men en symbolsk beskrivelse av mannens fremtreden og uklare standpunkter.
   Noen vil sikkert minne om KrFs "seire" som vippe- og utpressingsparti, for eksempel lærernormen. Den normen er jeg helt og fullstendig overbevist om ville vært oppnådd også innenfor en Solbergregjering.
   Vippeposisjoner har gitt for mye makt til bitte små sperregrensepartier som utnytter matematikken i Stortingets sammensetning. Selv mener jeg det er direkte udemokratisk og umoralsk at de relativt få KrF-velgerne får så stort gjennomslag i politikken sammenlignet med de mange hundre tusen som stemmer Høyre og Frp. Det samme gjelder for så vidt på venstresidren.

Fire partier bak statsbudsjettet
Som sagt: Vi går spennende tider i møte. Snart legges statsbudsjettet frem. Under sluttbehandlingen kan regjeringen Solberg kunne bestå av fire partier med et trygt flertall i nasjonalforsamlingen. En ny giv og en ny vår kan gi Kristelig Folkeparti ny vind i seilene, en ny start, en ny vår.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar