Det vakte en smule oppsikt da USAs president Biden nylig antydet at et mål for EU, NATO og den amerikanske supermakten - etter Russlands angrepskrig mot nabolandet Ukraina - burde være å sørge for at Russland under Putins bandittstyre blir varig svekket - økonomisk, politisk, militært og psykologisk. Russland er for farlig for verdens liberale demokratier, for folkeretten, menneskerettighetene og internasjonal fred og samarbeid til at man kan falle tilbake på samarbeidslinjen innen overskuelig fremtid. Russland er for uforutsigbar, for aggressiv og selvhevdende, for upålitelig til at resten av verden kan behandle imperie- og kolonistaten på samme måte som andre.
USAs mål om å svekke Russland på varig basis er på kort tid i ferd med å bli en realitet: NATO-medlemskap for Finland og Sverige (som jeg varslet 24. april) vil gi fundamentale geopolitiske konsekvenser og ringvirkninger. Først og fremst vil Kolabasen med sine atomubåter, moderne overflatefartøyer for krigsformål, militærfly, missilsystemer og relativt store hærstyrker bli langt mer utsatt.
Formidabel kampkraft
Det skyldes først og fremst en samlet nordisk flystyrke på flere hundre moderne fly, med en formidabel kampkraft. Om noen år vil bare Norge ha 52 F-35 kampfly klare for innsats, finnene vil ha et stort antall av samme flytype, de svenske jagerflyene (sammen med finske) vil representere en dødelig trussel mot den russiske Østersjøflåten, og danskene har kapasiteter som vil kunne nekte russiske sjøstridskrefter å passere Beltene og komme ut i Nordsjøen og Atlanterhavet.
Går hele eller det meste av Østersjøflåten ut i åpne hav, vet NATO at noe kan være på gang og heve beredskapen tilsvarende. Forlater ubåtene og overflatefartøyene Kola og søker ut i åpent hav, vil NATO sørge for at de ikke har noen base å vende tilbake til. Det er Vestens offensive kapasitet Russland frykter, ikke den defensive.
Gir Norge pusterom
For Norge er svensk og finsk NATO-medlemskap en stor lettelse. Norske regjeringer og stortingsflertall har gjennom tiår forsømt forsvaret. Nå får norsk landterritorium en viktig buffersone østover, selv om de nasjonale svakhetene fortsatt består mot Barents- og Norskehavet. Det er blant annet nesten ubegripelig at man ikke har sørget for skikkelig hangardekning for F-35-flyene pluss et moderne luftforsvar. Noe av det siste kan svenskene og finnene hjelpe til med - de har også et nettverk av godt forberedte feltflyplasser i form av motorveistrekninger, i tillegg til de store luftmilitære basene.
Hvor lenge varer Putin?
Så kan man bare spekulere i hvor lenge Putin og hans oligarkstyre kan overleve. Faren er at han kan piske opp nasjonalpatriotismen ytterligere og overtale fattige russere til å finne seg i markant nedgang i materiell levestandard for å "redde fedrelandet". Påstanden om Vestens og NATOs innringningsstrategi får selvfølgelig en viss troverdighet når Finland og Sverige fullfører sirkelen i Russlands utkant. Den vanlige russer får jo ikke vite at NATO-søknadene er en direkte konsekvens av regimets egen angrepskrig mot Ukraina. Den er bare "en militærteknisk operasjon".
En markant nedgang i salget av olje og gass vestover er en alvorlig trussel mot russiske statsinntekter og landets evne til å finansiere både krigen og opprettholde levestandarden. Når krybben er tom, bites hestene. Det blir en utholdenhetsprøve: Vil Putin klare, gjennom cyberkrig, desinformasjon, psykologisk krigføring via troskyldige vestlige medier, hacking ved hjelp av statlig finansierte trollfabrikker - å lure NATO- og EU-land til en normaliserings- og "forsonings"-linje? Vi ser allerede tegn til at noen naive kronikkskribenter er inne på forsoningslinjen - med håpløse historiske paralleller.
Uansett er jeg av den oppfatning at Russland som aggressor og løgnprodusent bør svekkes militært, økonomisk og politisk i tiden som kommer. I lang tid fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar