Russlands tid er ute

Det vil ennå ta noen år før Putin-Russland er historie, men prosessen er begynt. Her er noen viktige milepæler vi kan forvente i tiden fremover:

Finland og Sverige vil bli medlemmer av den nordatlantiske forsvarsorganisasjonen NATO om kort tid, antagelig i sommer. Hadde de startet søknadsprosessen tidligere, kunne muligens angrepet på Ukraina vært utsatt eller stanset. "Nøytralitet" er ikke, som noen tror, en finere form for fredelig sameksistens, brobygging og humanisme, men en opportunistisk fristikkervirksomhet som i realiteten overlater forsvaret av Vestens verdier til andre.

Finsk og svensk NATO-medlemskap vil få dramatiske konsekvenser for den aggressive imperialiststaten i øst. Russland må tenke helt nytt geopolitisk og militært. Med tre nordiske land samlet i det kollektive forsvaret for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, vil den kolossale militære konsentrasjonen på Kola være mye mer utsatt for motangrep (eller forkjøpsangrep) i en krigssituasjon, og Russland må overføre betydelig større ressurser nordover. Det vil svekke "forsvaret" av andre grenseregioner, spre ressursene og gjøre hele den føderale statskonstruksjonen mer utsatt og sårbar.

Kan ikke ruste enda mer opp

Vil ikke det russiske oligarkstyret da bare sette mer fart i militærindustrien og bruke større samfunnsressurser på opprustning? Nei, det har ikke Russland råd til, og befolkningen vil ikke finne seg i en enda lengre periode med fattigdom og annenrangs liv, mangel på demokrati, rettsstat og ytringsfrihet.  Putin fikk kred for en viss levestandardsøkning opp til 2014. Men en katastrofal pandemihåndtering og nødvendige reformer som forhøyet pensjonsalder var svært upopulære. Det russiske samfunnet er rammet av alvorlige demografiske endringer med reduksjon av andelen etniske russere, lavere levealder og lavere fertilitet i en alkoholisert mannlig befolkning.

Putinregimet har ikke råd til både smør og kanoner, for å si det enkelt. Det vil ikke vise seg umiddelbart, for landet har samlet seg gullbeholdning, reserver og bufferlagre som gjør at regimet kan overleve på kort sikt. Men de sterke sanksjonene fra den vestlige verden vil før eller siden slå inn og føre til store problemer. Inntektene fra olje- og gasseksport, som nå finansierer krigen mot Ukraina, blir gradvis mindre. Den planlagte gassledningen til Tyskland og andre EU-land er stanset, forbudet mot import av russisk olje til store importland vil bli følbart.

Avhengig av vestlig teknologi

Enda mer alvorlig for Russlands petroleumsindustri er avhengigheten av vestlig teknologi både ved utvinning, produksjon og distribusjon. Mangelen på reservedeler vil om ganske kort tid bli følbar. At landet er kastet ut av det internasjonale banksystemet er et tilbakeslag av dimensjoner. Boikott, svartelisting, isolering vil gjøre seg gjeldende. Russerne vil føle seg som en pariakaste, noe som på kort sikt kan føre til økt oppslutning om Putinregimet. Men ikke i et lengre perspektiv. Hjernevasken gjennom statlige mediemonopoler har sine begrensninger. En oppvakt ny generasjon vokst opp med sosiale medier ser allerede nå alle løgnene, fortielsene og manipuleringen i nyhetsbildet.

Og allerede nå er kistene med døde soldater sendt hjem til tusenvis av russiske lokalsamfunn. Myndighetene gjør alt for å stille tapene i et patriotisk lys, men menneskene rundt de falne tenker nok sitt.

Det er kommet flere rapporter om lav moral og liten stridslyst hos de russiske soldatene. Derfor setter man inn leiesoldater, ikke minst barbariske tsjetsjenere - profesjonelle drapsmenn komplett blottet for humane holdninger. Det var slik Det romerske imperium gikk til grunne - og andre historiske imperier. Når romerne ikke selv ville forsvare "fedrelandet", deres kjerneområder, men brukte blant annet germanske stammer i stedet, var spillet tapt - selv om det gikk flere generasjoner før det hele raknet.

Fasthet og tålmodighet

Det blir i tiden fremover overordentlig viktig å opprettholde presset mot Russland i form av sanksjoner, boikott og utestengelse fra flest mulig internasjonale fora og samarbeidsordninger. Det vil ramme vanlige folk i mange land og sette den økonomiske utviklingen i revers, men med tålmodig opplysningsvirksomhet om årsaker og nødvendigheten av politikken, vil Vesten nok en gang ri stormen av.

Det liberale demokratiet er tilsynelatende ikke så effektivt på kort sikt, men det vil nok en gang vise seg mer robust enn pessimistene prediker. Når noe står på spill, samler vi oss. TV-bildene av Putins nådeløse bombing av sivilsamfunn vekker medynk og harme. Han og hans ynkelige, isolerte krets av yes-menn og etterplaprere har allerede gjort store og avgjørende feilgrep i krigen mot Ukraina.

De trodde Kiev og den ukrainske regjeringen og statskonstruksjonen var en lett match. De feilbedømte ukrainsk motstandsvilje og patriotisme. De tok feil av Vestens samhold, fasthet og styrke. De hadde nok ikke ventet at Tyskland ville gjøre helomvending i forhold til forsvarspolitikk og militæropprustning.

Vestlige land, inklusive Norge, har lært mye siden 24. februar. Det gjelder nå å styrke beredskapen i psykologisk krigføring, og gå over til angrep i cyberkrigen, ikke bare satse på defensive tiltak. La russerne smake deres egen medisin. Ressursene finnes. Hittil har USA vært forsiktig med å vise kortene og vise hva de er i stand til. Den tiden bør være forbi.