Tenk, Putin lyver!

 Oberstløytnant og forsker Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole har lenge vært en av NRK`s gullgutter, og er blitt trukket frem som kommentator og deltager i utallige debattprogrammer i flere år. Han er venstresidens forsvars-alibi og har formidlet Russlands posisjoner i geopolitikken, inklusive "innringings"-fortellingen (at det aggressive NATO stadig rykker nærmere Russlands grenser og for lengst har invadert landets "interessesfære"). Heier regnes som en av Putin-apologetene sammen med Julie Wilhelmsen og flere andre. Heier har opptrådt i den russiske statskontrollerte nyhetskanalen Russia Today og sagt seg enig i flere av Russlands påstander i forholdet mellom Øst og Vest. Han trodde ikke Putin ville gå til krig.

Men siden Heier ikke trodde at Russland ville angripe Ukraina, har han fått problemer med eget "image", troverdighet og status både innen Forsvaret og overfor opinionen. NRK rykker ham til unnsetning i et intervju i helgen, lagt ut på nrk.no. Under henvisning til beleiringen av den ukrainske byen Mariupol og alle bruddene på krigens lover, sier oberstløytnanten nå at: "Uansett hva utviklingen blir, kan man aldri stole på Russland igjen." Tenk det!

Hørte fortiden til

Som kommentar til de siste ukenes uprovoserte angrepskrig og invasjon av Ukraina, sier forskeren ved Forsvarets Høyskole nå: "Dette har gjort et så sterkt inntrykk på Vest-Europa, som etter den kalde krigens slutt hadde sett for seg at bruk av militærmakt var noe som hørte fortiden til."

Den dype skuffelsen er til å ta og føle på. nrk.no siterer den latviske statsministeren Krisjanis Karins som sier at verden ikke har villet akseptere det åpenbare: Putin mister all tillit og støtte i den demokratiske verden. Russlands krigføring har gått sterkt inn på Vesten og vil prege generasjoner fremover. 

"Dette vil være helt ødeleggende i generasjoner fremover i forholdet til Russland. Vi er vant til en mye mer sivilisert måte å føre krig på, med presisjonsstyrte missiler og flere humanitære hensyn i måten vi turer frem på, selv om det også har hatt åpenbare ulemper, det Vesten har gjort også", sier Heier.

Som i Tsjetsjenia

Det er vel nok å henvise til den blodige og brutale krigen i Tsjetsjenia der Putin og russerne ikke tok noen som helst hensyn til "humanitær krigføring" for å forstå at Heier ikke har lært noe som helst. Nå mener han at de fleste land vil forsøke å understøtte den ukrainske krigføringen så lenge som mulig. Noe som jo er blitt ganske åpenbart.

Tormod Heier har nå snudd på flisa og uttaler: "Mange tror at dette på sikt vil kunne undergrave maktgrunnlaget til Putin i Kreml. Eller at det vil fremprovosere elitesplittelse, at maktgrunnlaget6 til Putin gradvis begynner å forvitre, eller at man rett og slett blir kvitt denne mannen", sier Heier nå. Først nå.

Men bedre sent enn aldri. Etter krigsutbruddet har Heier stadig vært på banen med militærfaglige kommentarer til krigens gang. Det viktigste mantraet hans nå er at russerne i sin brutale fremferd går frem "helt etter boka". Det ser vi andre også. Og det er ingen feelgood kosebok.

De "røde" forskerne

Aftenposten har i dag et interessant oppslag om hva slags ideologisk og politisk ståsted samfunnsforskere generelt har. Konklusjonen bekrefter det andre har skrevet og kommentert ved flere tidligere anledninger: "Halvparten av samfunnsforskerne stemmer Rødt, SV eller MDG, ifølge en ny studie", er overskriften. Surprise?

Studien blir kommentert slik av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning: - Mangel på meningsmangfold kan skape blindsoner og gruppetenkning, sier den uredde forskeren.

Det alvorlige spørsmålet er: "Er ytringsfriheten i akademia truet"? Det er fortjenstfullt av instituttet at spørsmålet stilles, og at Aftenposten gjengir studien som er utført. Den kartlegger norske forskeres politiske standpunkter, sånn privat.

Mer venstreorienterte

De viktigste funnene i denne studien er at forskere er mer venstreorienterte enn resten av befolkningen. Forskere er mer opptatt av miljøvern og likestilling og er mindre innvandringskritiske enn befolkningen generelt. 46 prosent av samfunnsviterne mener vi bør gjøre det lettere for innvandrere å få adgang til Norge. 22 prosent av befolkningen svarte det samme.

Det er kanskje ikke så merkelig at 42 prosent av den norske befolkningen tror forskere lar seg påvirke av sine politiske standpunkter når de trekker konklusjoner. Faren er at en venstreorientering bidrar til ideologiske fagmiljøer som "forstummer" visse perspektiver.

Thorbjørnsrud mener samfunnsforskere bør reflektere over spørsmålet om hvor verdifrie de egentlig er i sin forskning.

Ikke veldig nytt

Studien er egentlig en bekreftelse av tidligere undersøkelser, eller det mange har hatt en velbegrunnet mistanke om i mange tiår. For en som frekventerte Universitetet på Blindern på 1960-tallet, er ikke studien noen stor aha-opplevelse: Samfunnsvitenskapelige fakultet gikk under navnet SF- eller SV-instituttet, der skjeggveksten blant de mannlige og lilla skjerf og fotformsko ellers lå godt over gjennomsnittet. Institutter der allmannamøter og veggaviser styrte den daglige driften, hvor takhøyden var som på et kryploft, og parolen var "den som ikke er med oss, er mot oss".

Man var kritisk til alle forelesere som ikke fulgte det kvasireligiøse budskapet til SUF og marxist-leninistene, og boikott av visse forelesere var vanlig.

Bortsett fra når Lars Roar Langsleth foreleste om "den unge Marx". Langsleth kunne temaet så inngående at han beviste med slående historiskmaterialistisk argumentasjon at Marx tok feil - med Marx` egne sentenser og konklusjoner.

Husker dere forresten det nylig innførte prokuratorknepet utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå for å anslå formuen til selskaper og aksjeeiere, det med definisjonen av "formue"? En gavepakke for venstrepolitikere på Stortinget som ville øke skattene på arbeidende kapital. For deretter å kunne gi mer til "vanlige folk". Det siste har svært få sett noe til siden.