torsdag 14. oktober 2021

Blodbadet på Kongsberg

 Nok en gang er Norge rystet av en grusom drapshendelse som har sjokkert mennesker over hele landet, og spesielt i Kongsberg der udåden skjedde. Onsdag kveld 13. oktober ble fem tilfeldige mennesker drept og tre skadet i noe som politiet selv og PST sier "fremstår som et terrorangrep". Gjerningsmannen ble etter en halvtime pågrepet og satt i arrest. Men forløpet før arrestasjonen er egnet til undring. Kunne drapene vært unngått?

Det er nemlig flere sider ved politiets reaksjon og handlinger det kan settes spørsmålstegn ved og som krever svar: Varsling og beredskap, reaksjonstid og polititjenestemenns håndtering av en slik situasjon er beskrevet i instruk. Ikke minst det siste. De første presseuttalelsene var vage og tilslørende. Politiets talspersoner var ytterst sparsomme med opplysninger og opptrådte til dels avvisende. Det er forståelig når etterforskning pågår og man ikke har det fulle overblikket og ikke kjenner alle detaljer.

Pressen tok ansvar

Dermed måtte pressen selv ta ansvaret, og det må bare konstateres at journalistene gjorde en formidabel innsats for å gi almenheten opplysninger den har krav på. Hele veien det første døgnet har mediene ligget et hestehode foran politiet og de offisielle uttalelsene. De har skaffet frem opplysninger om gjerningsmannen som ikke er bestridt.

Et video-opptak fra sosiale medier fortalte historien politiet og PST ikke ville offentliggjøre: Den 37-årige gjerningsmannen var kjent i lokalmiljøet, kjent av Politiets Sikkerhetstjeneste, som både hadde vært i kontakt med ham og "satt i gang tiltak" etter 2017, kanskje før det også. I en truende video-selfie for fire år siden, kom 37-åringen med trusler, og han er erklærte seg som konvertitt, at han var blitt muslim. Det ble varslet på ham. Han kunne være en fare for sine medmennesker.

Unngå stigmatisering

Grunnen til at politi og enkelte medier holdt tilbake akkurat denne siste opplysningen så lenge som mulig, er åpenbar: Man ville ikke trekke forhastede konklusjoner, og ikke bidra til stigmatisering av landets muslimske befolkning. Det kunne i sin tur føre til hatreaksjoner, ja, til og med vold, fra ekstreme miljøer. En av dem som innledningsvis unnlot å fortelle almenheten om den "muslimske" dimensjonen, var NRKs kriminalreporter Olav Rønneberg.

Det var en klok beslutning av Rønneberg. I dette tilfellet var drapsmannens motiver uklare. Var og er han en person først og fremst i psykisk ubalanse, eller dreier det seg om religiøs overbevisning? Svaret vil komme for en dag etter hvert som etterforskningen avdekker hele bildet og avhørene gjennomføres. "Muslimtesten" vil være enkel: Kan han noe om Islam og Profetens historie? Kan han noen koranvers utenat? Har han oppsøkt moskeer, snakket med en imam? Det siste ble i løpet av kvelden og natten besvart med ja. Men det virker ikke som han har hatt kontakt med islamske terrorororganisasjoner eller nettverk. Vil politiet finne den norske utgaven av Koranen under husundersøkelser?

Antagelig utilregnelig

Selv tror jeg - inntil det motsatte er bevist - at dette dreier seg om en syk person, en med varig svekkede sjelsevner, en som muligens var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. En som besitter et enormt sinne som måtte få utløsning. Han har vært oppfattet som truende av omgivelsene, hele hans fremtoning tydet  på at noe var galt.

Noen reaksjoner på hendelsen er "typisk norsk": Samfunnet har ikke gjort nok, ikke fanget ham opp, ikke"sett ham". Samfunnet har skylda. Dermed pulveriseres det personlige ansvaret. Det er alltid en finger på avtrekkeren. Et menneske er ansvarlig for å trekke av eller la være.

Politiaksjon etter boka?

Så tilbake til politiets reaksjon: Varslingen til nødetatene skjedde rundt kl. 18.13. En politimann i sivil (ikke på jobb)  inne i Coop-butikken der det hele startet og som selv ble skadeskutt, forsøkte å advare andre før han tenkte på egen skade og eget liv. Det tok bare fem minutter før bevæpnet politi kom til stede. De to tjenestemennene blir beskutt, og i stedet for å skyte gjerningsmannen ("kom ikke i skuddposisjon")  trakk de seg tilbake, etter det jeg forstår for å skaffe seg selv verneutstyr (skuddsikre vester, skjold og hjelmer).. Noen som tenkte på å sikre andre utganger enn butikkens hovedinngang? En tredje politimann kommer til - med verneutstyr. Da er det for sent, gjerningsmannen har kommet seg unna. De fem drapene finner sted. 

Sak for spesialenheten

Hendelsesforløpet er en soleklar sak for politiets spesialenhet for interne politisaker. Det ville være forferdelig om konklusjonen blir at drapene kunne vært unngått om de to politifolkene hadde gått til aksjon der og da med de våpen de hadde skaffet seg eller sikret fluktveier. Det kan selvfølgelig tenkes at det dreide seg om elektrosjokkvåpen, ikke skytevåpen med ammunisjon. Bare med det siste kunnet man ha avvæpnet og uskadeliggjort morderen.

Sånn ser problemstillingen ut for øyeblikket, på det kunnskapsgrunnlaget vi har per nå: Tenkte politifolkene først og fremst på egen sikkerhet fremfor å beskytte mulige uskyldige ofre?

Jeg håper jeg tar feil i den siste antydningen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar