For mye snillisme 2

I pandemi- og vaksinesaken er det alt for mye snillisme i Norge, og en totalt misforstått tro på at tillit og frivillighet vil løse alle problemer. Jeg merker at motstanden fra vaksinenekterne og -fornekterne er blitt snakkis over alt, og det i alle aldersgrupper. Her er det et hav av avstand mellom myndighetenes holdning og politikk og hva som rører seg i folkedypet. For å si det som det er: Der er mye raseri å spore der ute, og en voldsom kritikk mot dem som nekter å ta de to små stikkene.

Det som særlig opprører folk, er at helsearbeidere nekter å la seg vaksinere, og man stiller seg komplett uforstående til at at ledere på sykehus og i kommunenes helsetjenester må bruke tid og energi på å "omplassere" dem som ikke vil la seg vaksinere. Standardutsagnet er: Permitter eller si opp de som ikke tar ansvar hverken for jobben eller sine medmennesker.

Enten - eller

Selvsagt burde alle som jobber i førstelinje mot pasienter, kunder eller publikum få kniven på strupen: Enten vaksinerer du deg, eller så må du fjernes fra arbeidsplassen din, helt eller midlertidig. Kort og godt og ferdig snakka.

Vi opplever i disse dager en ny bølge av smitte. Akkurat i dag er det meldt om det høyeste smittetallet siden pandemien traff Norge i mars ifjor. Hele 2.26 nye smittetilfeller ble konstatert onsdag 10. november. Den gamle rekorden var på 1.900.Antall sykehusinnleggelser er oppe i 200. Flest barn og unge er blant de smittede, men tallene øker også for de eldre.

Ikke all smitte og sykdomsforløp er kritisk, men vi vet at veien er kort fra de relativt friske til dem med kronisk sykdom eller nedsatt immunforsvar. Spesielt i en tid der samfunnet formelt er åpnet, og de fleste har vendt seg til en normal førpandemi-tilværelse, er det all grunn til å legge et sterkt og tydelig press på de relativt få minusvariantene som ikke bryr seg om sine medmennesker og konsekvensene av ikke å ta vaksinen.

Vi vet hvem de er

Vi vet nå adskillig mer om hvem vaksinemotstanderne er enn under pandemiens første faser i Norge. FHI har kartlagt motstandere og etternølere. Halvparten av dem som ennå ikke har tatt vaksine, er født i utlandet. Jeg aksepterer ikke det sukkersøte argumentet om at "de er ikke vant til å ha tillit til myndighetene der de kom fra, stakkar." Nå er de tatt godt imot i Norge, har det etter forholdene bra, og da ha de en soleklar plikt å "bli mere norske".

En annen gruppe som "utmerker" seg, er arbeidsinnvandrere fra både Øst-Europa og andre kontinenter. Blant dem er vaksinegraden lav. Likevel får de pendle mellom land med lav vaksinasjonsgrad og norske arbeidsplasser, der de ofte bor tett på hverandre i brakkerigger eller utfører arbeidsoperasjoner som gjør avstandsregler umulig. Den indiske deltavarianten er kommet for å bli, og enda mer alvorlige mutasjoner kan oppstå.

Faaagforeningas rolle

Hvorfor vegrer myndighetene seg mot å ta de adekvate grepene? Jeg tror det blant annet har noe med fagforeningenes rolle å gjøre. Faaagforeninga støtter og skjermer alle medlemmer. For dem er vaksinerte og uvaksinerte likeverdige og skal beskyttes. Og spesielt dagens regjering ønsker for all del ikke å provosere sitt eget velgergrunnlag - fagbevegelsen bevilget tross alt 40 millioner kroner i valgkampen for å bli kvitt den borgerlige regjeringen.

Nå når smitten brer seg med rekordfart og igjen kan føre til strenge reaksjoner, munnbind, massetesting og begrensninger i det offentlige rom, er tiden inne til å opptre strengere - om det er aldri så "unorsk". Vi ser at det ene vesteuropeiske landet etter det andre er blitt tvunget til å benytte tøffere metoder, som permitteringer uten lønn, utelukkelse fra arbeidsplassen og aktivt bruk av coronapass for adgang til uteliv, kultur- og reiseliv. Helt legitime og fornuftige grep når situasjonen er kommet ut av kontroll.

Også NHO kneler

Jeg ser at NHO vegrer seg mot å la bedriftene ta ansvar og overta noe av vaksineringen eller øke presset så det monner. For fremmedarbeidere som ikke kan vise til et gyldig og overbevisende coronapass ved grensen, er det etter min oppfatning et helt naturlig og legitimt krav: Hold deg hjemme.

Til syvende og sist er det et spørsmål om lojalitet mot fellesskapet, solidaritet med medmennesker. Myndigheter har det overordnede ansvaret - og må ta det.

Hvis ikke vil raseriet fra folkedypet frese opp til overflaten.

For ordens skyld: Jeg har fått mine tre sprøyter og føler meg trygg.