Venstre er et lite parti i Norge og derfor ikke så interessant som de store med mange velgere bak seg - isolert sett. Men alle partier som inngår i koalisjoner og bidrar til flertall og regjeringsdannelser, påkaller oppmerksomhet fordi de er "vippepartier" og kan bety forskjellen mellom et sentrum-høyre-styre og et tilsvarende venstreorientert. Disse partiene, deriblant Venstre, er altså relativt uinteressante i seg selv, men likevel noe å merke seg på grunn av matematikken.
Så er det alltid sånn at partienes ungdomsorganisasjoner er artig å følge med på. Det kan jo hende at noen av deres standpunkter får gjennomslag i moderpartiet etter en tid. Men det er slett ikke alltid slik. AUF har for eksempel alltid vært motstander av at Norge skal være medlem av forsvarspakten NATO, men aldri fått gjennomslag. Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon vil holde Norge utenfor EU- og EØS-samarbeidet, men stanger hodet mot veggen hver gang spørsmålet er oppe på moderpartiets landsmøter. Mange flere eksempler kunne nevnes.
Dette kommer av at unge radikale brushoder blir voksne etter hvert og modnes i et "voksent" miljø. Noen lærer til og med at for å styre et samfunn, må det helhetstenkning til. Andre hensyn enn de ensidig ideologiske kommer inn i hodet. Man tilføres mer kunnskap om sakene, og da svekkes ofte de ytterliggående standpunktene og tunnelsynet. Endelig er det noen som ønsker opprykk på karrierestigen i form av verv og nominasjoner. Da skjer det en taktisk moderering.
Vil ha det kristne vekk
Unge Venstre-leder Sondre Hansmark er sikkert i utgangspunktet "flink", men ikke særlig god på å innta radikale standpunkter. Rett og slett fordi han ikke kan nok historie og samfunnskunnskap. Forut for diskusjonen om partiets prinsipprogram på landsmøtet gikk han inn for å fjerne ordet "kristne tradisjoner". Han ønsket å fjerne denne setningen "Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske tradisjoner". Det er ordet "kristne" som volder Unge Venstre-lederen hodebry.
Det er greit å ville motarbeide kristendom og kirke, men setningen i någjeldende program er en beskrivelse av dagens situasjon 2020. Det er ikke noe arbeidsmål eller dyp forpliktelse. Derfor er standpunktet hans dumt, det vil si ikke basert på kunnskap. Selv de som har et perifert forhold til kirkens trosinnhold, følger i praksis tradisjonene. Se bare på hvor mange som følger kristne gravferds- og bryllupstradisjoner eller lar barna døpe og konfirmeres. I hver by og bygd kneiser kirketårnene (også stort sett over arbeidskirkene) som visuelle symboler på den kristne kulturarven.
Det humanistiske ser jeg ikke behov for å forfølge noe videre: Humanismen kan ikke forstås annet enn som en parallell bevegelse til kristendommens utbredelse. Den har ikke satt spor etter seg i den muslimske verden, for å si det sånn. Humanetikken er en dilte-bevegelse som kopierer de kristne tradisjonene og moralbegrepene samtidig som dens tilhengere avviser at der finnes noen som helst kristen påvirkningskilde.
Norge inn i EU
Det virkelige interessante på Venstres landsmøte, er voteringen i dag om Norges forhold til EU. I stigende grad er partiet blitt mer EU-vennlig, og ønsker altså en støere hånd på rattet under kjøreturen mot europeisk samarbeid og utvikling. Det gjelder spesielt i miljø- og klimaspørsmål. Frykten i Venstre er at Miljøpartiet De Grønne skal passere dem i denne saken. I MDG er stadig flere blitt oppmerksom på hvor viktig klimapolitikken er i EU, og at EU nå er blitt den ledende kraften i forsøket på å oppfylle Paris-avtalens mål. USA har sviktet, og i de verdensdelene som strever med å bekjempe fattigdom, som i Afrika og Asia, er det ingen hjelp å få. Der er regjeringene i mye større grad forpliktet til å heve den materielle velferden for milliarder av mennesker, og til det trengs forurensende energi. Man har ikke tid til å vente på eksotiske energibærere som solceller og vindmøller, eller annen ny teknologi.
En Paris-avtale er umulig å tenke seg i disse regionene. Men i Europa er det større muligheter - for dem som går inn for det og vil samarbeide.
EU-tilhengerne har på tidligere landsmøter lidd nederlag. I år er utsiktene bedre.
Gallup-byks?
Vi skal ikke se helt bort fra at Venstre vil kunne oppnå et løft på de politiske meningsmålingene etter landsmøtet denne helgen. Blant annet fikk lederspørsmålet en lykkelig utgang. Det vil være godt nytt for Erna Solberg, som trenger både KrF og Venstre over sperregrensen for å kunne fortsette som statsminister etter stortingsvalget neste år. Den siste politiske gallupen ga nettopp KrF en oppslutning på over 4 prosent, det magiske tallet for utjevningsmandater.
Det siste kan være en kortvarig refleks av Moria-saken og ikke nødvendigvis varig. I tillegg har man tidligere statsminister Bondeviks pågående aksjon for å få Norge til - i strid med NATO-samarbeidet - å undertegne en forbudstraktat mot atomvåpen. Aksjonen er som skapt for KrF-velgere hvis ryggmarksrefleks får dem til å mene at et kjernefysisk forsvar (som avskrekking) er noe ufyselige og umoralske greier som man selvfølgelig må være imot. Standpunktet har ikke nubbesjangs til å få plass i en regjeringsplattform.
Det har alltid vist seg at når KrF tar opp dypt moralske og samvittighetstunge tanker i befolkningen ("verdier"), så øker oppslutningen. Sist det skjedde var på 90-tallet. Da hadde partiet rundt 10 prosent på gallupene. Så høyt vil man neppe noen gang komme, men en del KrF-velgere på gjerdet kan muligens overbevises om at de bør hoppe ned på "riktig" side.
Det blir en spennende helg, dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar