tirsdag 20. desember 2016

Noen trenger kurs i folkeskikk

Allerede før statsminister Erna Solbergs offisielle kunngjøring om statsrådsskiftene hadde de maurflittige markeringspolitikerne i Venstre og KrF vært på krigsstien med sine velkjente bannbuller og entusiastiske avskyerklæringer mot alt som lukter av Frp-politikere. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og olje- og energiminister Tord Lien er gått av som statsråder – begge etter en fremragende innsats på hver sin post – og blir erstattet av Per Willy Amundsen og Terje Søviknes.
   Mange er etter hvert blitt luta lei de to vippepartienes utpressingspolitikk og symbolske klima-krav, arbeidsnedbrytende kontantstøtte og de to partiledernes selvoppnevnte vokterroller over det de mener er korrekte puritanske norske standpunkter i innen- og utenrikspolitikk.

Bør vise mer respekt
Det er blitt langt flere av oss som mener at KrF og Venstre bør vise mer respekt for andre demokratiske partiers ideologi og samfunnssyn, og slutte med demoniseringen, fordømmelsen og den allvitende fundamentalistiske moralpoliti-overvåkningen. Vi ser reaksjonene på meningsmålingene. Fortsetter trenden, vil helt klart Venstre og KrF komme under sperregrensen og bli to likegyldigheter i norsk politikk. Det vil i så fall være en mektig lettelse og en befrielse.
   De to partilederne i Venstre og Kristelig Folkeparti bør vise mer folkeskikk enn de synes å være i stand til. Å hevde at Erna Solbergs regjering «er gått flere skritt til høyre», er tøv, og det vet de som sier det. De redaktørstyrte tradisjonelle papir- og etermediene bør dessuten holde seg for gode til å sende kobbelet av uprofesjonelle medarbeidere i strupen på nye statsråder på det grunnlaget vi har sett til nå. Verst gikk det ut over den nye justis- og beredskapsministeen Per Willy Amundsen, som i kveld er blitt konfrontert med alle tidligere uttalelser som Frp-politiker.
   Alle statsråder har krav på å bli bedømt ut fra hva de gjør og hva de sier som statsråder, ikke hva de sa som partipolitikere.

Elementærundervisning
Amundsen parerte alle beske spørsmål med stil og integritet: Han måtte forklare, igjen og igjen, at en statsråd går inn i en regjering, og der er det hans eller hennes oppgave å forfekte og gjennomføre regjeringens politikk, ikke forfekte og jobbe for egne synsinger. Det er så enkelt at det er flaut å minne om det. Sylvia Listhaug har for eksempel hele tiden stått for regjeringens plattform i innvandrings- og integreringsspørsmål – og den er igjen basert på Sundvollen-erklæringen og samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene. 
   Det samme har vært tilfellet med Anders Anundsen, som har jobbet mer for, og fått til mer, av nødvendige reformer i rettsvesen, politi og totalberedskap enn alle de rødgrønne middelhavsfarerne til sammen maktet gjennom deres åtte år.
   Det sterkt venstreorienterte NRK`s medarbeidere stilte i 2005 og 2009 (og ved senere statsrådsskifter) ikke de samme kritiske spørsmålene som Amundsen får nå. De stilte ikke SV-statsrådene infame og ledende spørsmål om deres egentlige syn på norsk EØS-medlemskap, monarkiet og republikken, NATO-medlemskap, det sosialistiske samfunnet, den trivelige «frukt- og grønnsaksskolen», den vidåpne døren for alle flyktninger som ville til Norge. SV-statsrådene ble ikke minnet om deres egentlige holdninger og syn, deres ekstreme uttalelser som politiske uteliggere.

Skaper kunstige fiendebilder
Verst er likevel forsøket Venstre og Kristelig Folkeparti («folkeparti»? Jeg ler.) gjør for å skape fiendebilder som skaper større avstand enn det er grunnlag for i norsk politikk – skyve enkelte politiske partier og deres ærlige standpunkter (som deles av langt flere velgere enn sperregrensepartienes reduserte flokk) ut i kulde og isolasjon og forfølge enkeltstatsråder. Det er de samme partiers rett til å være uenig og jobbe mot Fremskrittspartiets innflytelse. Men de har ingen rett til å opptre som selverklærte, svulstige godhetsposører og antyde at andre demokratiske partiers politikere ikke har de samme moralske kvalitetene som de selv strutter av.
   Jeg har skrevet og sagt det før: De redaktørstyrte tradisjonelle mediene, som på mange måter vel er de største medietrollene av alle, er heldigvis på retur som meningsdannere. De setter ikke i samme grad dagsorden i samfunnsdebatten, de mister definisjonsmakt for hver dag som går. De sosiale mediene er en mektig motkraft til medie-eliten og deres sneversynte, uprofesjonelle medarbeidere som har sluttet å stille kritiske spørsmål til venstresiden og «sentrumspartiene».

Står for fall
Hovmod står for fall. Det vil vi se i månedene fremover.
   Så kan de to «samarbeidspartiene» begynne å reflektere over hva de har fått til, hvilke ublu krav de har fått innfridd, hvilken makt de har oppnådd i vippeposisjon – takket være en Høyre-Frp-regjering som har kommet dem i møte på en utrolig generøs måte i sak etter sak. Angrepene på Frps nye statsråder er altså takken.

   Jeg gjentar: Knut Arild Hareide og Trine Schei Grande trenger et kurs i folkeskikk, i alminelig anstendig oppførsel. Om de ikke blir kursdeltagere frivillig, vil velgerne sørge for en bratt læringskurve.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar