Allerede
før statsminister Erna Solbergs offisielle kunngjøring om
statsrådsskiftene hadde de maurflittige markeringspolitikerne i
Venstre og KrF vært på krigsstien med sine velkjente bannbuller og
entusiastiske avskyerklæringer mot alt som lukter av Frp-politikere.
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og olje- og
energiminister Tord Lien er gått av som statsråder – begge etter
en fremragende innsats på hver sin post – og blir erstattet av Per
Willy Amundsen og Terje Søviknes.
Mange
er etter hvert blitt luta lei de to vippepartienes
utpressingspolitikk og symbolske klima-krav, arbeidsnedbrytende
kontantstøtte og de to partiledernes selvoppnevnte vokterroller over
det de mener er korrekte puritanske norske standpunkter i innen- og
utenrikspolitikk.
Bør vise mer respekt
Det
er blitt langt flere av oss som mener at KrF og Venstre bør vise mer
respekt for andre demokratiske partiers ideologi og samfunnssyn, og
slutte med demoniseringen, fordømmelsen og den allvitende
fundamentalistiske moralpoliti-overvåkningen. Vi ser reaksjonene på
meningsmålingene. Fortsetter trenden, vil helt klart Venstre og KrF
komme under sperregrensen og bli to likegyldigheter i norsk politikk.
Det vil i så fall være en mektig lettelse og en befrielse.
De
to partilederne i Venstre og Kristelig Folkeparti bør vise mer
folkeskikk enn de synes å være i stand til. Å hevde at Erna
Solbergs regjering «er gått flere skritt til høyre», er tøv, og
det vet de som sier det. De redaktørstyrte tradisjonelle papir- og
etermediene bør dessuten holde seg for gode til å sende kobbelet av
uprofesjonelle medarbeidere i strupen på nye statsråder på det
grunnlaget vi har sett til nå. Verst gikk det ut over den nye
justis- og beredskapsministeen Per Willy Amundsen, som i kveld er
blitt konfrontert med alle tidligere uttalelser som Frp-politiker.
Alle statsråder har krav på å bli bedømt ut fra hva de gjør og hva de sier som statsråder, ikke hva de sa som partipolitikere.
Elementærundervisning
Amundsen
parerte alle beske spørsmål med stil og integritet: Han måtte
forklare, igjen og igjen, at en statsråd går inn i en regjering,
og der er det hans eller hennes oppgave å forfekte og gjennomføre
regjeringens politikk, ikke forfekte og jobbe for egne
synsinger. Det er så enkelt at det er flaut å minne om det. Sylvia
Listhaug har for eksempel hele tiden stått for regjeringens
plattform i innvandrings- og integreringsspørsmål – og den er
igjen basert på Sundvollen-erklæringen og samarbeidsavtalen mellom
de fire borgerlige partiene.
Det samme har vært tilfellet med Anders
Anundsen, som har jobbet mer for, og fått til mer, av
nødvendige reformer i rettsvesen, politi og totalberedskap enn alle
de rødgrønne middelhavsfarerne til sammen maktet gjennom deres åtte
år.
Det
sterkt venstreorienterte NRK`s medarbeidere stilte i 2005 og 2009 (og
ved senere statsrådsskifter) ikke de samme kritiske
spørsmålene som Amundsen får nå. De stilte ikke SV-statsrådene
infame og ledende spørsmål om deres egentlige syn på norsk
EØS-medlemskap, monarkiet og republikken, NATO-medlemskap, det
sosialistiske samfunnet, den trivelige «frukt- og grønnsaksskolen»,
den vidåpne døren for alle flyktninger som ville til Norge.
SV-statsrådene ble ikke minnet om deres egentlige holdninger
og syn, deres ekstreme uttalelser som politiske uteliggere.
Skaper kunstige fiendebilder
Verst
er likevel forsøket Venstre og Kristelig Folkeparti («folkeparti»?
Jeg ler.) gjør for å skape fiendebilder som skaper større avstand
enn det er grunnlag for i norsk politikk – skyve enkelte politiske
partier og deres ærlige standpunkter (som deles av langt flere
velgere enn sperregrensepartienes reduserte flokk) ut i kulde og
isolasjon og forfølge enkeltstatsråder. Det er de samme partiers
rett til å være uenig og jobbe mot Fremskrittspartiets innflytelse.
Men de har ingen rett til å opptre som selverklærte, svulstige
godhetsposører og antyde at andre demokratiske partiers politikere
ikke har de samme moralske kvalitetene som de selv strutter av.
Jeg
har skrevet og sagt det før: De redaktørstyrte tradisjonelle
mediene, som på mange måter vel er de største medietrollene av
alle, er heldigvis på retur som meningsdannere. De setter ikke i
samme grad dagsorden i samfunnsdebatten, de mister definisjonsmakt
for hver dag som går. De sosiale mediene er en mektig motkraft til
medie-eliten og deres sneversynte, uprofesjonelle medarbeidere som
har sluttet å stille kritiske spørsmål til venstresiden og
«sentrumspartiene».
Står for fall
Hovmod
står for fall. Det vil vi se i månedene fremover.
Så
kan de to «samarbeidspartiene» begynne å reflektere over hva de
har fått til, hvilke ublu krav de har fått innfridd, hvilken makt
de har oppnådd i vippeposisjon – takket være en
Høyre-Frp-regjering som har kommet dem i møte på en utrolig
generøs måte i sak etter sak. Angrepene på Frps nye statsråder er
altså takken.
Jeg
gjentar: Knut Arild Hareide og Trine Schei Grande trenger et kurs i
folkeskikk, i alminelig anstendig oppførsel. Om de ikke blir
kursdeltagere frivillig, vil velgerne sørge for en bratt
læringskurve.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar