Hva nå, Syria?

Assad-regimets brutale gjenobring av Aleppo - med morderisk hjelp fra Putins Russland og like bestialske hjelpetropper fra Iran - er neppe slutten på den syriske borgerkrigen, men kanskje begynnelsen som fører til slutten. Uansett formen på en slags "fred" eller våpenstillstand som blir oppnådd i 2017, vil en gjenoppbygging starte, enten i det små av innbyggerne selv, eller som ledd i en storstilt nasjonal gjenreisningsplan med bidrag fra verdenssamfunnet. Sannsynligvis en kombinasjon.

   Da vil landet trenge alle de materielle og menneskelige ressurser som er tilgjengelig. Millioner av syrere bor i nærområdet, enten i sivilsamfunnene i Libanon, Jordan og Tyrkia, i de overfylte flyktningleirene, eller spredt rundt om i Vest-Europa. De sistnevnte hører til de mest ressurssterke. I en konflikt som denne er det alltid de med flest økonomiske midler som har mulighet for å skaffe seg buss-, tog- eller flybilletter for seg og sin familie, eller som er i stand til å betale menneskesmuglere det de forlanger.

    Spørsmålet om retur av krigsflyktninger blir uansett aktualisert neste år eller i de aller nærmeste årene. Men vil de reise hjem frivillig? Det er grunn til å anta at de aller, aller fleste vil reise tilbake til fødested, bosted i by eller landsby med forventning og innsatsvilje i gjenoppbyggingen. Spesielt vil veien være kort for flyktninger i nærområdet. Fra enkelte steder i Jordan er avstanden i luftlinje kun noen kilometer eller mil, ja, i beste fall kan man på klare dager "se hjem".

   Den humanitære situasjonen vil i lang tid fremover være prekær og utfordrende, og det knytter seg alltid stor usikkerhet til hva "seierherrene" finner på av hevn, oppgjør og forfølgelse av taperne. Vi får neppe noe "rettsoppgjør" med forbilde fra tiden etter 1945 i en del europeiske okkuperte land, blant dem Norge.

   Av hensyn til Syria selv skal vi være glad for at norske myndigheter, storting og regjering, ikke lot seg overmanne av følelser og ønske om å vise maksimal "hjelpsomhet" og "godhet" ved å åpne døren på vid gap i fjor. I ettertid ser vi hvor viktig og riktig det var å gå inn for storstilt hjelp i nærområdet hvor norske kroner er mer verdt fremfor å løfte titusener syrere til høykostlandet Norge.

   For det er liten tvil om at mennesker som få en smak av den norske velferdsstatens velsignelser, trygde- og sykeordningene våre, mulighetene på arbeidfsmarkedet og de gode utdanningstilbudene, lett vil velge å forbli fremfor å reise hjem for å bygge opp fedrelandet. Syria vil om relativt kort tid trenge alle flyktninger og utvandrere i gjenreisningen. Mange av de syriske flyktningene i Vest-Europa er velutdannede og ressurssterke. Det vil bli behov for dem hjemme.