Rotasjonsbaserte øvelser

Det er bra for forsvaret av Norge at regjeringen har sagt ja til å ta imot 330 amerikanske marinesoldater til Værnes fra januar 2017. Soldatene skal øve på rotasjonsbasis, det vil si at de jevnlig blir byttet ut med tilsvarende antall kampfeller. Det er ikke de samme som skal være her permanent hele året, men det vil være amerikanske soldater til enhver tid i Trøndelag.

   Dermed får etter noen år tusenvis av amerikanske elitetropper kjennskap til norske forhold, værmessig og topografisk. Med materiell som egner seg i vært lende, vår geografi, våre avstander. De øver sammen med norske og andre allierte styrker som også har øvelser i Norge.

Helst «til enhver tid»

Helt fra jeg forlot redaktørstolen i bladet Norges Forsvar i 1998, har undertegnede gått inn for et øvingsmønster som gjør at allierte NATO-styrker fysisk er til stede på norsk jord store deler av året, helst «til enhver tid». Det øker terskelen for andre land som kan ha noen tanker om å «forsøke seg» på lille Norge. Én ting er å øve press, drive hybrid- eller reell krig mot vårt lilleputt-forsvar, en helt annen ting er å utfordre NATOs sterkeste stormakt som fysisk er til stede på norsk jord.

   Norsk basepolitikk er ikke fundamentert på noen avtale med Stalins Sovjet eller hans etterkommere, men på en «selverklært restriksjon» (1949) som i prinsippet kan løftes vekk når som helst situasjonen krever det. Kanskje nærmer vi oss et slikt punkt når Putin-Russland til de grader ruster opp og opptrer mer og mer truende overfor sine naboer, og når øvingsmønsteret tyder på at Russlands marine og dets flystyrker vil skyve sitt «hjemmehav» langt vestover og sydover ved utbruddet av en krise eller konflikt, slik at Norge blir liggende bak en linje som strekkes mellom Island og Storbritannia.

Forhåndslagring

Allierte forsterkninger må komme raskt til unnsetning i en krise- eller krigssituasjon. Det er derfor vi har forhåndslagre av tungt militært utstyr i Midt-Norge. Det er lagre som må beskyttes og hentes ut når det trengs. Da er det beroligende å vite at der finnes iallfall noen hundre US Marines i det samme område – hele året rundt.

   Selvsagt har en del forståsegpåere, partier og medier tatt til motmæle mot regjeringens standpunkt om å si ja til øvelsene med roterende mannskap. Noen er helt forutsigbare (SV, Sp og Venstre, Fredsforskningsinstituttet, løssalgsaviser, NRK). Dagsavisen er skeptisk på autopilot, og kanskje halter Aftenposten etter.

Kritiske røster blir alltid spurt

Det er interessant å se hvem NRK hanker inn til kommentarer når denne typer saker dukker opp. Det forsvarsfiendtlige og USA-kritiske, anti-NATO-partiet SV ser ut til å ha stående invitasjon til å kommentere en hvilken som helst sak i almenkringkasteren. Fredsforskningsinstituttet vil alltid ha motforestillinger, det vet deres kompiser i radio- og fjernsynskanalene. Senterpartier, som ser ut til å ønske én mo i hver bygd av hensyn til distriktene, ser på de roterende øvelsene som en slags erstatning, eller motsetning, til det primære ønsket om å styrke vår egen hær. Venstre er uklar som vanlig, men heller nok mot noe av det samme.

Putin-Russland viser muskler

Vi er inne i en tid da Russland viser muskler både på verdensscenen og i våre nærområder. Krim er fortsatt okkupert, hybridkrigen i Ukraina pågår på tredje året, Norge må finne seg i å leve i skyggen av den russiske slagbjørnen.

   Det har aldri vært forutsetningen at Norge skal kjempe en forsvarskrig alene mot ytre fiender. All forsvarsplanlegging forutsetter allierte unnsetningsstyrker, i luften, på havet og i form av landstyrker. Da er det bra at de siste øver i og gjør seg kjent med norsk terreng og med det materiellet de og andre allierte forsterkninger har forberedt seg på å bruke.

   Også den norske hæren og det norske heimevernet bør og må styrkes i årene fremover, heller før enn senere. Men i en «overgangstid» før en styrking er på plass, er det bra at våre nærmeste allierte faktisk er til stede i landet.

   Ellers står basepolitikken fast. Faktisk. Til det blir aktuelt å endre den.