Det
er bra for forsvaret av Norge at regjeringen har sagt ja til å ta
imot 330 amerikanske marinesoldater til Værnes fra januar 2017.
Soldatene skal øve på rotasjonsbasis, det vil si at de jevnlig blir
byttet ut med tilsvarende antall kampfeller. Det er ikke de samme som
skal være her permanent hele året, men det vil være amerikanske
soldater til enhver tid i Trøndelag.
Dermed
får etter noen år tusenvis av amerikanske elitetropper kjennskap
til norske forhold, værmessig og topografisk. Med materiell som
egner seg i vært lende, vår geografi, våre avstander. De øver
sammen med norske og andre allierte styrker som også har øvelser i
Norge.
Helst «til enhver tid»
Helt
fra jeg forlot redaktørstolen i bladet Norges Forsvar i 1998, har
undertegnede gått inn for et øvingsmønster som gjør at allierte
NATO-styrker fysisk er til stede på norsk jord store deler av året,
helst «til enhver tid». Det øker terskelen for andre land som kan
ha noen tanker om å «forsøke seg» på lille Norge. Én ting er å
øve press, drive hybrid- eller reell krig mot vårt
lilleputt-forsvar, en helt annen ting er å utfordre NATOs sterkeste
stormakt som fysisk er til stede på norsk jord.
Norsk
basepolitikk er ikke fundamentert på noen avtale med Stalins Sovjet
eller hans etterkommere, men på en «selverklært restriksjon»
(1949) som i prinsippet kan løftes vekk når som helst situasjonen
krever det. Kanskje nærmer vi oss et slikt punkt når Putin-Russland
til de grader ruster opp og opptrer mer og mer truende overfor sine
naboer, og når øvingsmønsteret tyder på at Russlands marine og
dets flystyrker vil skyve sitt «hjemmehav» langt vestover og
sydover ved utbruddet av en krise eller konflikt, slik at Norge blir
liggende bak en linje som strekkes mellom Island og
Storbritannia.
Forhåndslagring
Allierte
forsterkninger må komme raskt til unnsetning i en krise- eller
krigssituasjon. Det er derfor vi har forhåndslagre av tungt militært
utstyr i Midt-Norge. Det er lagre som må beskyttes og hentes ut når
det trengs. Da er det beroligende å vite at der finnes iallfall noen
hundre US Marines i det samme område – hele året rundt.
Selvsagt
har en del forståsegpåere, partier og medier tatt til motmæle mot
regjeringens standpunkt om å si ja til øvelsene med roterende
mannskap. Noen er helt forutsigbare (SV, Sp og Venstre,
Fredsforskningsinstituttet, løssalgsaviser, NRK). Dagsavisen er
skeptisk på autopilot, og kanskje halter Aftenposten etter.
Kritiske røster blir
alltid spurt
Det
er interessant å se hvem NRK hanker inn til kommentarer når denne
typer saker dukker opp. Det forsvarsfiendtlige og USA-kritiske,
anti-NATO-partiet SV ser ut til å ha stående invitasjon til å
kommentere en hvilken som helst sak i almenkringkasteren.
Fredsforskningsinstituttet vil alltid ha motforestillinger, det vet
deres kompiser i radio- og fjernsynskanalene. Senterpartier, som ser
ut til å ønske én mo i hver bygd av hensyn til distriktene, ser på
de roterende øvelsene som en slags erstatning, eller motsetning, til
det primære ønsket om å styrke vår egen hær. Venstre er uklar
som vanlig, men heller nok mot noe av det samme.
Putin-Russland viser
muskler
Vi er
inne i en tid da Russland viser muskler både på verdensscenen og i
våre nærområder. Krim er fortsatt okkupert, hybridkrigen i Ukraina
pågår på tredje året, Norge må finne seg i å leve i skyggen av
den russiske slagbjørnen.
Det
har aldri vært forutsetningen at Norge skal kjempe en forsvarskrig
alene mot ytre fiender. All forsvarsplanlegging forutsetter allierte
unnsetningsstyrker, i luften, på havet og i form av landstyrker. Da
er det bra at de siste øver i og gjør seg kjent med norsk terreng
og med det materiellet de og andre allierte forsterkninger har
forberedt seg på å bruke.
Også
den norske hæren og det norske heimevernet bør og må styrkes i
årene fremover, heller før enn senere. Men i en «overgangstid»
før en styrking er på plass, er det bra at våre nærmeste allierte
faktisk er til stede i landet.
Ellers
står basepolitikken fast. Faktisk. Til det blir aktuelt å endre
den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar