Faretruende utvikling i LO

Jeg har tidligere advart mot den ideologiske utviklingen innen LO-familien av fagforbund («Når sprekker LO?»). Den dype splittelsen er de siste dagene kommet enda klarere fram. Og det dreier seg ikke om noen bagatell, ett og annet høyrøstet krav om mer lønn og bedre arbeidsvilkår. Nå står det om selve det økonomiske fundamentet under det norske velferdssamfunnet om ganske få år – samtidig som eldrebølgen flommer inn over helse-Norge og krever enda større ressurser enn i dag.

Oljevirksomhet og EØS

Saken dreier seg om 1. olje: Konsekvensutredninger for nye olje- og gassfelt, leteboring, produksjon, salg til verdensmarkedet og tilsvarende inntekter for Norge som nasjon og tilskudd til Pensjonsfond utland. Sak 2: Vraking av EØS-avtalen, som siden 1994 har gitt norske virksomheter adgang for produkter, tjenester, mennesker og kapital til et marked som omfatter 300 millioner forbrukere.

I klartekst krever LO`s største forbund, Fagforbundet, at farvannet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal vernes fullstendig og til evig tid. Det meste av oljen skal bli liggende igjen på bunnen (omtrent slik partileder Jonas Gahr Støre lovet AUF på Utøya for noen år siden), og dagens oljevirksomhet skal trappes ned «i tråd med målene i Parisavtalen». Med andre ord: En styrt avvikling av en norsk næring som forsyner statsbudsjettet og velferdssamfunnet vårt med godt over 200 millioner kroner årlig, som i dagens situasjon står for mellom 150.000 og 200.000 arbeidsplasser direkte, og som ikke kan erstattes fra andre kilder annet enn å heve skattenivået til prohibitive høyder.

En uerstattelig næring

Glem «grønne næringer» og «omstilling» i en kortere tidshorisont. Forskningsstiftelsen IRIS har funnet ut at oljerelaterte arbeidsplasser fantes i 415 av landets 428 kommuner da virksomheten var på det høyeste. SSB regner med et noe lavere tall, særlig etter nedturen som følge av lav oljepris, effektivisering av virksomheten og nedbemanning i leverandørindustrien. Det dreier seg likevel om bortimot hver femte arbeidsplass her i landet og kompetansemiljøer på internasjonalt nivå.

Det handler om store verdier som det norske samfunnet sårt trenger i mange år fremover. Å avvikle norsk petroleumsindustri, produksjon og salg gir selvsagt ingen klimaeffekt. Det Norge ikke produserer, vil bli levert av andre oljeproduserende land.

Historieløst

Det er typisk at det nettopp er et fagforbund av offentlige ansatte som vil totalfrede og avvikle, og som tar saken opp på LO-kongressen neste år. Her tror man åpenbart at offentlige budsjetter er uavhengig av inntektene til de samme budsjettene, det som betaler lønnen til medlemmene. Man synes å leve i en egen boble fjernt fra konkurranseutsatte og eksportrettede næringer. Det er og blir det private næringslivet som betaler offentlige ansattes lønn.

Forslaget fra Fagforbundet bryter kraftig med handlingsprogrammet som ble vedtatt på LO-kongressen for fire år siden: «LO vil arbeide for igangsetting av konsekvensutredninger i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak».

Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi sier det blir kamp om forslaget fra Fagforbundet: «Vi står på at det er viktig å konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen fordi det er viktig for arbeidsplasser og Norges inntekter.» Han mener at om Norge legger ned sin olje- og gassproduksjon, vil det ikke gi noen klimaeffekt, fordi etterspørselen er der, og andre vil levere.

Ser ikke sammenhengen

Andre kaller Fagforbundets holdning toppen av historieløshet: Fagforbundet ser ikke sammenhengen mellom finansieringen av offentlig sektor og arbeiderbevegelsens mantra om å skape for å dele, og at vi har en enestående offentlig sektor i Norge, bygd opp av blant annet inntektene fra oljesektoren.

Neste faresignal kommer fra fagforbundet Handel og Kontor, der flere regionsledere nå krever EØS-Exit. Forbundet er Los tredje største med organiserte medlemmer i blant annet varehandel, kontor og administrasjon. Uansett utfallet på landsmøtet i dise dager, er initiativet fra flere regionledere urovekkende. De tror ikke en gang at en regjering med Ap i spissen «vil sikre norske interesser». Man mener Brexit er tidenes mulighet for Norge.

Støre støtter EØS

Jonas Gahr Støre gir foreløpig ikke støtte til EØS-motstanderne. Han viser til den grundige gjennomgangen av Norges forhold til EØS og EU i 2012, som konkluderte med at avtalen er god for Norge. Han mener det ikke er behov for å forhandle fram en ny avtale.

Men hva om EØS-motstanden vokser og sprer seg til de store og enda sterkere LO-forbundene som finansierer partiets valgkamp? Hvor lenge står EØS-avtalen sterkt i Arbeiderpartiet da?