Dagsaktuelt og litt til

Rushtidsavgift i Bergen: For noen få dager siden raste Ap-byrådet mot Samferdselsdepartementet og forlangte «virkemidler» for å få ned biltrafikken til og fra arbeidsplasser og andre gjøremål. Det var en ansvarsfraskrivelse og et svarteperspill. Samferdselsdepartementet svarte at det lokale byrådet hadde virkemidler nok i massevis – om det våget å bruke dem.

Nå har byrådet krøpet til korset og nettopp satt inn noen av virkemidlene, som selvsagt er upopulære og som svir på arbeidsplasser og i shoppingstrøkene, på skoleveiene og i turisttrafikken. Samtidig som dette skjer, finner man et påskudd til å heve takstene i kollektivtrafikken. Altså to ganger pisk – ingen gulrot, ingen positive virkemidler. Typisk et byråd med Arbeiderpartiet, Venstre og KrF.

Jeg hører til dem som ikke gråt da flere større norske byer fikk Arbeiderpartiledelse etter kommunevalget i fjor høst. Jeg regner tvert imot med at de negative utslagene av styringen i disse byene vil være så åpenbare ved stortingsvalget neste år at partiene som har tatt ansvar i Solbergregjeringen vil få et løft. Jeg er også temmelig sikker på at vinnersjansene for Høyre vil stige frem mot kommunevalget i 2019, i de samme byene.

Flyktningsituasjonen: Knut Arild Hareide (KrF) gjorde en kjempebommert da han i helgen gikk til personangrep mot populære innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og sammenlignet henne med ekstremværet «Tor». Han har høstet storm så det holder, spesielt i sosiale medier. Hareide prøver seg på en vanskelig balansegang: Han har gått med på et forlik som har til hensikt å begrense og kontrollere flyktningstrømmen til Norge, men vil liksom ikke gjøre det likevel. Han har kastet seg inn i samme type retorikk som Arbeiderpartiet dobbeltkommunikasjon: «Vi kan ikke slippe alle inn, men vi må jo være humane og ta dem inn likevel». For vi har jo andre «verdier», vi, i snille KrF og Arbeiderpartiet. Vi er bedre enn andre, vi poserer i godhet.

Forsvarets stilling: Hærsjefen slåss for at hæren ikke skal lide skade når 52 F-35-jagerfly kjøpes og fases inn. Han har både rett og ikke rett. Det er ingen tvil om at innkjøpet av nye jagerbombefly representerer den mest markante styrkingen av Forsvaret på mange år. Problemet er at andre forsvarsgrener, som hæren, blir skadelidende så lenge ikke regjering og storting ser behovet for å øke forsvarsbudsjettet totalt. Ingen annen enkeltstående investering vil virke så avskrekkende på en mulig angriper som disse 52 flyene. Nettopp fordi de ikke bare skal «avskjære» og vokte det norske luftrommet, men har evne til å trenge dypt inn på fiendtlig territorium og volde stor skade på infrastruktur, kommunikasjonssentra og militær- og rakettbaser, fremrykkende hæravdelinger, marinestyrker og bombeflyskvadroner.

Det norske forsvaret har vært redusert støtt og stadig helt siden 1990-tallet. Det har vært en villet og bevisst politikk – fordi man i himmelropende naivitet trodde at Russland var blitt et demokratisk og fredelig land for evig. Skal vi aldri lære av historien?

Ikke bare trenger Norge et høyere forsvarsbudsjett, landet er også forpliktet til å avsette to prosent av brutto nasjonalprodukt til formålet, slik vi har lovet NATO. Det betyr blant annet å gjenreise mobiliseringsforsvaret og basere oss mer på vernepliktsmassen. Sjøforsvaret må skaffes personell for å bemanne fartøyene. Akkurat nå når folk blir skjøvet ut av oljenæringene, er tiden inne til å hanke inn høyt kompetente mennesker for tjeneste i Forsvaret.