torsdag 17. desember 2015

Plutselig ser alt annerledes ut

Hadde Jonas Gahr Støre ant hva han satte i gang med sitt famøse utspill på landsmøtet – 10.000 syriske flyktninger – ville han antagelig ha trukket tilbake det grandiose løftet. Plutsetlig var det 30.000 flyktninger som konkurrerte om disse forlokkende mulighetene i en av verdens beste velferdsstater, kjent som generøs, gavmild og delvis også Europas største sosialkontor. Den som kommer først til mølla...
   Flyktningene, asylsøkerne og migrantene hoppet over et titalls stater der de i og for seg kunne være i fred for krigshandlinger. De ville til Norge og Skandinavia, naturlig nok. Migranter som hadde beskyttet opphold i Russland, som hadde bodd der i flere år og snakket russisk, strømmet over grensen ved Storskog. Støre-effekten kom først under en viss kontroll etter flere uker. Men fortsatt savner mange den direkte flyforbindelsen mellom Kirkenes og Kabul, som Støres våpendrager Helga Pedersen krevde midt oppe i støv- eller snøskyen som oppsto.

Naivitet vendt til realisme
Nordmenn, og spesielt svenskene, har vært utrolig naive i forhold til asylsøkere og økonomiske migranter. Den svenske regjeringen måtte bite i det sure eplet og innrømme at den liberale asylpolitikken hadde slått fullstendig feil. Mens gråtende statsråder opptrådte på TV, ble hele politikken gjort om i løpet av noen dager.
   I Norge har Fremskrittspartiet fått ros fra mange uventede hold for å ha vært mest klarysynt – og fått rett i sine spådommer og advarsler. Men også Høyre med Erna Solberg i spissen var realistisk nok til å få til en avtale med støttepartiene for to år siden, som går ut på tilstramning i flyktningepolitikken – av hensyn til velferdsstatens bærekraft på sikt.

Bønn om forlik
Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet reddet seg ut av klemma ved å fordele, eller smuldre opp, ansvaret gjennom bønn om «et bredt forlik». Partilederen visste at om ikke asylsøkersituasjonen kom under kontroll, ville han få uoverstigelige problemer å hanskes med om to år – dersom det ble regjeringsskifte etter valget. Han ville fått konsekvensene av egen politikk i fanget.
   Interessant er det også å se forliksvillighetene om integreringspolitikk, som ble utløst gjennom en ny avtale mellom seks partier tidligere denne uken. Støre vil dele ansvaret for de problemene kommune-Norge vil stå overfor ved bosetting av titusener flyktninger. Han vet også at disse flyktningene bare vil øke problemene med sosial dumping i forhold til norske fagorganiserte når de skal ut på arbeidsmarkedet i en situasjon med stigende arbeidsledighet. Fra før utgjør arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa et betydelig press på lønns- og arbeidsvilkår i deler av markedet. Det er ikke nok å «almengjøre» tariffavtalene. Flyktninger med oppholdstillatelse vil være svært villige til å underby nordmenn i timelønn og arbeidstid. Ut fra det de er vant til, vil de likevel oppnå skyhøy timelønn.

Synkende oppslutning
Som ventet har Arbeiderpartiet fått en kraftig smekk over fingrene som resultat av flyktningetsunamien. Det viser fallende velgeroppslutning på meningsmålinger flere måneder på rad. Fremskrittspartiet er en stigende stjerne og er på nivå med stortingsvalget i 2013. Høyre holder seg på et stabilt og høyt nivå med mindre bevegelser fra måned til måned. Utskiftningene i regjeringen Solberg vil føre til økt popularitet for begge partier.
Plutselig ser verden og stortingsvalget om to år annerledes ut. Det blir likevel ingen parademarsj mot regjeringskontorene. På flere målinger har de borgerlige, ikke-sosialistiske partiene flertall i Stortinget med god margin. Det kommer til å bli kamp til målstreken fram til klokken 21.00 valgdagen. Ved å klare innstramningsjobben i asylsøkerspørsmålet på en brukbar måte, gjennom den sterke samferdselsutbyggingen og de store og nødvendige reformene (som aldri ville ha kommet med Arbeiderpartiet) har Solberg-regjeringen skaffet seg et godt utgangspunkt for en ny fireårsperiode.

Arbeidsmiljøloven
Nå kommer også de første innrømmelsene av at reformene i arbeidslivet virker positivt. Det er slett ikke sikkert Ap vil våge å reversere endringene de har dømt nord og ned de siste to årene. Kommentatorene i Dagsavisen ligger gjerne et hestehode foran den trege partiorganisasjonen:
   «Selv om ingen i Ap vil si det høyt, ser også Ap seg tjent med enkelte endringer i arbeidsmiljøloven. Selv har jeg snakket med Ap-folk som ser fram til en valgkamp der fagbevegelsen sentralt ikke har vetorett på lokale avtaler om fleksibel arbeidstid, for eksempel.» Sitat kommentator Irene Halvorsen i dagens utgave av Dagsavisen.
Høyres slagord om bedre løsninger og nye muligheter har en kraft i seg som mange har undervurdert. De peker tilbake på grunnverdiene om individuell frihet, eiendomsrett, respekt for den enkeltes valg og familien som privat sfære staten ikke skal blande seg inn i eller styre.

Koalisjon av særinteresser
Arbeiderpartiet fomler og vet ikke hva slags nye prinsipper og krav de skal løfte opp på fanene lenger. Man har akseptert kapitalismen og det frie markedet, frihet for nye medier, frihet for åpningstider, frihet på boligmarkedet og mye, mye mer. Partiet fremstår mer og mer som en koalisjon av særinteresser der alle skal få sitt, gjerne i form av økte bevilgninger over statsbudsjettet. Tankesmien Agenda har vært en fullstendig miss. Ikke ett notat, ikke ett standpunkt har vært nytt, djervt eller i strid med partiprogrammet. Ingen moderniserings- eller reformiver. Bare gammelmodige holdninger i en tid som roper på omstilling, nytenkning og kreativitet.
   Høyst sannsynlig vil ledigheten peke nedover når vi er kommet halvveis ut i 2017.

   Høyre og Fremskrittspartiet kan trygt planlegge og gjennomføre neste valgkamp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar