Innvandrere og penger hjem

De siste ukene har det dukket opp en interessant diskusjon, foreløpig i Aftenpostens spalter: Bør det gis skattefradrag når innvandrere i Norge ønsker å sende penger hjem til familie og slekt? Med "hjem" menes her opprinnelsesland. Påstanden er at dette er en effektiv form for bistand.

Den kreative stortingskandidaten for Oslo Venstre, Rodas Tadese Sibathu - som også er blitt "spaltist" i Aftenposten - mener dette. Den 24-årige studenten fra Eritrea forteller at foreldrene hennes sendte penger hjem i hennes oppvekst. De valgte en litt lavere levestandard i Norge for å hjelpe slekten i hjemlandet. En utmerket, sympatisk holdning og gjerning og helt i tråd med norske humanistiske  tradisjoner.

Spaltisten sidestiller et slikt fradrag med skattefradraget på opptil 25.000 kroner til veldedige organisasjoner i Norge. Før var det en lignende ordning for bidrag til kulturelle formål også, men den reverserte Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt. De fordrar ikke støtte til kulturlivet fra private. Jeg regner med at en ny borgerlig regjering vil reversere reverseringen.

Får et kontant svar

Rodas Tadese Sibathu får svar så det holder av bystyrerepresentant Arine Aamir i Oslo Høyre. Hun slår kontant fast at å hjelpe sine nærmeste familiemedlemmer er ikke bistandsarbeid. "Samfunnet vil ikke gå rundt hvis du ikke bidrar med din del av skatteinntektene til vårt felles Norge." Arine Aamir har pakistansk bakgrunn.

Hun spør retorisk: Hvorfor flytter man til et annet land dersom man fremfor å bidra til fellesskapet i landet man bor i, vil ha skattefradrag for å sende pengene ut av landet? "Det er tross alt det norske samfunnet som gir deg alle goder, som gratis utdanning, helsehjelp og gratis tanlege til man er 18 år. Det er det samfunnet som har gitt deg jobb, som sikrer inntekten din, og det er det samfunnet som vil ta vare på deg dersom du blir syk, arbeidsløs og pensjonerer deg når du blir eldre".

Det norske samfunnet stiller opp for deg

Det er det norske samfunnet som vil stille opp for deg i hver overgang i livet, i oppturer og i nedturer. Det minste vi kan gjøre til gjengjeld, er å betale skatten som får dette samfunnet og disse godene å gå rundt og fortsette i flere generasjoner etter oss, slår hun fast.

Og Aamir understreker: "Det er igjen disse skattepengene som bidrar til å finansiere det enorme bistandsbudsjettet som Norge hvert år setter av til verdens utviklingsland".

Hennes foreldre har, i tillegg til å betale skatt til Norge som alle andre, også hjulpet familiemedlemmer i Pakistan.

Medmenneskelighet og kjærlighet til ens egne

Denne hjelpen blir gitt i tillegg til å betale skatten fullt ut i Norge. Men det er ikke tale om "bistandsarbeid", det er godhet og medmenneskelighet. Hjelpen blir gitt uavhengig av "skattefradrag".

Det er ikke vanskelig å si seg enig med Høyres bystyrerepresentant i Oslo. Med den store andelen innvandrere i dagens Norge ville det virkelig slå ut i vår felles økonomi hertillands hvis særfradraget skulle bli en realitet. Det er nok å gange ut de kr. 25.000,- i et visst antall for å forstå hva skattefradraget vil redusere beskatnings-grunnlaget i Norge med.

Saken har flere sider

Det er interessant at det er Eritrea som blant andre vil få fordel av en privat bistandspolitikk dersom skattefradraget skulle bli en realitet. Innvandrere fra Eritrea er stort sett politiske flyktninger som har fått asyl og oppholdstillatelse på grunn av forfølgelse. På grunn av sterke rivninger innad i det eritreiske miljøet er det kommet for en dag at overraskende mange eritreere støtter det regimet de i teorien har flyktet fra. Altså er de i Norge på sviktende grunnlag.

Det er heller ikke snakk om bare overføringer av penger til gode formål: Et ukjent antall flyktninger og asylsøkere er kommet hit til landet ad mange omveier og fluktruter. Et ukjent antall har fått hjelp av menneskesmuglere. Flyktningene har satt seg i stor gjeld til "hjelperne". Et skattefradrag blir da en utstrakt hånd til dem som sørger for lykkejegernes ferd mot det rike og velferdsmessig sjenerøse Norge.

Konsekvensen blir blant annet at de som har fått "hjelp" til å slå seg ned i Norge, fortrenger andre typer flyktninger med et langt større behov for bosettelse, blant annet FNs kvoteflyktninger.

Også familie og venner i hjemlandet har stilt opp med lån når man sender et "ankerbarn" eller et voksent familiemedlem, til det rike Europa. Bakgrunnen og hensikten er at resten av familien skal komme etter gjennom familieforening. Da snakker vi om lykkejegere som ønsker en høyere materiell levestandard enn i hjemlandet, ikke reelle flyktninger. 

Hjelp der de er

Venstreradikale her i landet gir gjerne Frp pepper for slagordet "hjelp til mennesker i u-land der de er". I lett sarkastisk stil bruker Rodas Tadese Sibathu (V) nærmest et tanketrick når hun sidestiller dette politiske slagordet med det å gi privat bistand - med skattefradrag.

Selvfølgelig bidrar private bidrag til familier i u-land til økt tilgang på mat, bedre helse og utdanning. Det var en tid da ganske mange nordmenn som utvandret til USA (de som gjorde det godt) sendte penger hjem. Men de gjorde det uten skattefradrag.

Og - er vi nå så sikre på at de skattefrie pengene virkelig går til det gode formålet?

Sibathu har sikkert fått en høy stjerne og fjær i hatten i det eritreiske miljøet etter sitt forslag om skattefradrag. Kanhende vil noen av dem stemme på henne og Venstre ved det kommende valget i Oslo, om de er norske statsborgere og har stemmerett.

Vi andre støtter Oslo Høyres bystyrerepresentant i hennes klare tale og gode argumenter.