Demokrati mot diktatur og militærmakt

I skrivende stund, søndag morgen 20. februar,  har ikke Putin-Russland formelt og reelt startet den grunnløse "militærtekniske" angrepskrigen mot nabolandet Ukraina, men den kommer nok - i større eller mindre målestokk. Krigen har imidlertid for lengst vært åpnet som hybridkrig, stedfortreder-krig, hacker-krig, informasjonskrig og propagandakrig. Og gjennom brysk og truende opptreden på bakgrunn av, ikke plausibel argumentasjon, men rå demonstrasjon av våpenmakt.

Det virker som om Putin ennå ikke har trykket på den røde knappen. Årsaken er ikke viljen eller evnen, men det faktum at USA og NATO så langt har vunnet informasjonskrigen ved hele tiden å ligge ett skritt foran de mer plumpe og lett gjenkjennelige russiske lure-triksene. USAs etterretningstjeneste basert på satelittovervåkning og rapporter på bakken har nemlig offentliggjort de sannsynlige neste russiske trekkene. Dermed har overraskelsesmomentet forduftet.

Ved å offentliggjøre hva "Putin kan finne på" de neste timene og dagene, har den russiske presidenten ikke kunnet sette i verk det amerikanerne allerede har spådd vil skje. Det ville gitt motstanderne for lettvinte seire i opinionen, både hjemme og ute.

Han får likevel til noe: Når NRK Dagsrevyen uten særlige motforestillinger videreformidler propagandautspillet om evakuering i Øst-Ukraina under påstand om frykt for for ukrainsk angrep mot sivilbefolkningen, blir norsk opinion påvirket til å tro at "det er noe i det". For man ser jo vitterlig fra bildene at folk setter seg i busser for å "flykte fra krigen" mens kontrollører går igjennom ID-opplysninger på gammeldagse skjema-ark. Slike innslag er uimotståelig for enhver vaktsjef. Man skal jo opptre "nøytralt og balansert", ikke sant? Da hører innslag fra "den annen part" naturlig hjemme - i dette tilfellet uten kontroll og verifisering av innholdet.

Å evakuere 700.000 mennesker og holde tilbake alle menn i alder 15-55 for militær mobilisering mot "fienden Ukraina" krever et så stort apparat og så grundige forberedelser over lang tid at hele operasjonen er noe av det mest usannsynlige på lenge. Men i NRK tar man alt for god fisk. Ikke spesielt imponerende. Kan hende er de faste vaktsjefene på vinterferie og vikarer satt inn.

Nå går russiske påstander (fake news) ut på at den russiske befolkningen i Luhansk og Donetsk skal samles i konsentrasjonsleire og gasses ihjel. Starten på folkemord, heter det i russiske nyhetssendinger.

Så viser det seg at alt er "fake". Bare noen titalls busser er kjørt fram foran nesen på de russiske "journalistene".

På et annet punkt har Putin lenge fått god hjelp fra vestlige medier, , også de norske, ved at de inviterer Russlands-apologeter i rekke og rad inn i studio slik at Russlands interesser og standpunkter blir godt dekket. Det er unødvendig å nevne navn - NRKs yndlinger er godt kjent i offentligheten.

For Putin dreier hele spillet seg om en en kombinasjon av rå maktdemonstrasjon og psykologisk krigføring, der Russlands moderniserte og høyteknologiske militærmakt vises frem - på bakken, på havet og i luften. De interkontinentale ballistiske raskettsystemene blir testet, marinestyrker går ut fra Østersjøen og Vladivostok, sjøstridskrefter løper inn i Svartehavet via Bosporus, ubåter og overflåtefartøyer viser seg i Barentshavet. Alt for å spre frykt - og for å fremtvinge en viss form for respekt.

Putin og hans oligarker er i virkeligheten en nokså pinglete flokk på defensiven. Russland er et fattig land med et nasjonalprodukt på høyde med Spanias. Levestandarden er mye lavere enn i EU, Skandinavia og andre vestlige land. Noe av forklaringen ligger i de oppsvulmede forsvarsbudsjettene, som er svært kostbare og gir mindre goder til vanlige russere. Befolkningen viser tegn til tretthet over alle kravene til rett oppførsel, lojalitet mot myndigheter, mangel på frie medier og ytringsfrihet - og all krigsretorikken og oppfordringene til å "forsvare moderlandet".

Dessuten er Putin-regimet livredd for en annen "innringing" enn det presidenten kaller militære trusler fra vest: Demokratiene i det tidligere sovjetdominerte Europa er den egentlige faren for oligarkene, de superrike, alle som har fått høye stillinger og maktposisjoner. Demokrati og personlig valgfrihet er noe smittsomt, noe som kan påvirke folket i Russland. Tenk om vanlige russere skulle finne på å kreve noe lignende! 

Enhver som undersøker styrkeoppbyggingen i land som Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania, for bare å nevne noen, ser at deres militære styrker - selv forsterket av amerikanske symbolske kontingenter - er fjernt fra å være en trussel med tanke på angrep.

Vi forstår det - russere i maktposisjon vil ikke erkjenne det.

Jo, det går mot en form for krig. Kanskje nøyer Putin seg med - i denne omgang - å annektere de østukrainske "folkereprublikkene" i Donbass, slik den russiske nasjonalforsamlingen har fått en henvendelse om. Det er alt sammen utenfor folkerett og internasjonale avtaler, FN-charter og en sivilisert opptreden. Men det ville ikke påvirke pinglingen Putin og reddharene rundt ham.